Skal vi la håret bli grått da tro?

Hår

Hår er en sensitiv sak. Privat. Når håret skifter karakter. For et års tid siden vurderte jeg seriøst å gå for grått hår. La det vokse ut og la det stå til. Da var jeg nok grepet av en lett midtlivskrise som jeg skrev litt om her:

Middelalderstil og hennarødbrunt hår

Frisøren fikk overvbevist meg om at det er for tidlig. Og det ble mer farging. Da jeg skulle på TV i mai fikk jeg helt panikk med tanke på å være på riksdekkende med ettervekst. Jeg endte med å surre et tørklede rundt hodet, og det måtte også blogges om:

NRK inntar snart residensen, og jeg er mest opptatt av sveilsen….

Nå var det ettervekstens tid igjen, og en dag vi var i byen begynte en av mine sønner å stirre på meg. Han sa: – Du har jo grått hår! – Ja, svarte jeg. – Er det din egentlige hårfarge? Jeg bekreftet at, – Ja, det er det.

Han virket helt lamslått, og så uendelig bekymret ut. Han sa:

– Åh, dét ser grått og trist ut!

Så nei. Det blir ikke grått på noen år.

Hva med deg, er du all natural, eller er det hårfarging som gjelder?

22 thoughts on “Skal vi la håret bli grått da tro?

  1. Jeg gikk fra kommunegrått til grått, så overgangen var ikke så stor – hihi!! Jeg har langt hår, og setter det opp eller har pippifletter. Satser heller på farge på klærne. Men når jeg blir gammel, DA skal jeg farge håret, rosa, lilla, grønt. Det gleder jeg meg til!! 🙂

    Hilsen EllenF

    Likt av 1 person

  2. Jeg har rødlig lyst hår, så det er helt umulig å si om det er noen grå oppi der. Frisøren leter med lys og lykte hver gang (en lek vi har), men har ikke funnet noen ennå. Siden håret mitt har alle slags farger – svart, brunt, lyst… er det heller ikke lett å se.
    Men om tre år er jeg 50, så det gjør ikke noe om det dukker opp noen grå striper heller da. Med kortklippet «bustehår» ville jo det bare vært kult! Men jeg antar at jeg slekter på mor og far, som ikke fikk noe grått før de var 60. 😉

    Lik

  3. Hver gang jeg er hos frisøren, spør jeg alltid om hun kan se noen grå hår. Har ikke dukka opp noen ennå, men det kommer vel en dag. Føler meg ikke klar til å bli gråhåra ennå.

    Lik

  4. Ouch. Følsomt tema, det der… Jeg fikk mine første grå da jeg var 22. De synes veeeeldig godt når man har mørke brunt hår… Jeg har til nå stort sett nappet, og farget det en sjelden gang – men bare min egen farge, så ettervekst er liksom ikke noen issue. Men nå begynner det å bli så mange at jeg ikke klarer å nappe dem lenger… Og kjemikalier er jeg blitt mer og mer skeptisk til. Jeg brukte Henna for mange, mange år siden – men jeg synes det var litt grapsete å påføre, og likte heller ikke lukten. Så hva blir det: salt og pepper, eller brunt med røde striper…? The jury is still out.

    Lik

  5. Jeg er grå! Og det har jeg vært i flere år. De første grå hårene kom da jeg var rundt 25, og det var jo litt vel tidlig for å si det mildt. Så jeg farget og farget, og nappet og styrte. Og da jeg var rundt 38 kjente jeg vel at dette gidder jegf pokker ta meg ikke lenger. Og så fant jeg, og det tok tid, en frisør som hjalp meg med striping og glidende overganger. Og nå er jeg 43, har grått hår som ser sunt ut og jeg føler meg egentlig ikke mer sjaskete og sjuskete enn da jeg hadde ettervekst og en unison kanstansjefarget bob.

    Dessuten tar ikke ungene skade av å se en mor i kullet med ikke-kjemisk behandlet hår.

    Lik

  6. Jeg har kun ett grått hår så langt, men jeg farger det ikke. I tenårene og begynnelsen av tyveårene farget jeg det hele tiden, men så begynte jeg å få allergiske reaksjoner, og da gikk det opp for meg at jeg smurte inn håret med gift. Men ettervekstperioden var forferdelig!

    Lik

  7. Jeg har ikke farget håret. Det er brunsvart i utgangspunktet, og de første grå kom som striper i det mørke. Og slik har det fortsatt. Nå er det mer grått enn mørkt, men jeg har vent meg til det over år. Mine tre yngre søstre farger sitt.

    Nå blir jeg snart mormor så det er jo litt forskjell på deg og meg.

    Lik

    • Jeg har venninner som er bestemødre, så kanskje ikke så stor forskjell på oss i alder. Jeg var bare litt treg med å sette i gang familielivet. Grått ER fint, særlig om man er mørk i utgangspunktet. Jeg er gråblond….det har jeg alltid syntes er litt kjedelig.

      Lik

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s