mental modning og pubertet – i snegle og racerfart

Da jeg var på konferansen Mindfullness for barn og unge i november fremsatte to danske foredragsholdere som begge er tilknyttet famlab, denne hypotesen:

At barn i dag er mindre aktive enn barn har vært før fører til at hjernen tror at barnet er i ferd med å bli voksen fordi det har sluttet å leke. Det gjør at puberteten starter tidligere enn før.

Samtidig har barnas hjerner i dag en forsinkelse i utvikling på ett til to år – også fordi kroppen er i så lite aktivitet.

Konklusjonen er at barn i dag kommer tidligere i puberteten enn før, samtidig som de er langt mindre modne når den inntreffer.

Dette er selvsagt en generell trend og gjelder ikke alle barn.

Jeg ble helt slått i bakken av dette. Fordi det sier noe om evolusjonen og vår inngripen i den. Og mest av alt at den glinsende og fantastiske medaljen av skjemaktiviteter har en veldig gusten bakside.

Samme uke som jeg var på denne konferansen snakket jeg med en konsulent som jobber med skoleutvikling. Hun sa det samme. At vi må huske på at førsteklassingene vi får i skolen i dag ligger generellt ett til to å etter i mental utvikling sammenliknet med barn på samme alder for bare noen få år tilbake.  Og at vi som lærere må justere det faglige innholdet etter det.

Datamaskiner løser mange problemer for oss. Men de har jammen gitt oss noen nye utfordringer også.

Hva tenker du når du leser dette?


Posted

in

by

Tags:

Comments

6 svar til «mental modning og pubertet – i snegle og racerfart»

  1. mine favorittposter fra april | ellens oase avatar

    […] mental modning og pubertet, i snegle- og racerfart […]

    Liker

  2. ellens oase avatar

    Jeg hadde egentlig tenkt å dele mer om hva hjerneforskeren Steve Hughes sier om hånden og hjernen som beviser Montessoris hypotese om sammenhengen mellom disse. Inntil da dette innlegget jeg skrev for et år siden:

    https://ellensoase.wordpress.com/2012/06/15/the-hand-tool-of-the-intelligence/

    Liker

  3. Siri avatar

    Det er spennende tanker. Jeg synes det høres logisk ut.
    Samtidig slår det meg hvor ekstremt mye mer vi krever av 6-7-8 åringer i dag enn for 30 -40 år siden. Det er greit å si at barn skal ut og leke, men når vi snakker en times lekser tre dager i uken (sånn cirka) for syvåringer, da er det ikke så mye tid igjen til å henge oppned i trærne. Det er synd.

    I tillegg er det et faglig høyt nivå på småskolen. I går var leksene til andreklassingen mange regnestykker med addisjon av tosifrete tall. Dette har de en metode på og han telte i vei og fikk det til… men målet for klassen for få uker siden var å kunne alle tallene til 100. Så det jumpes og kreves.

    Nå tror ikke jeg det feil at det kreves såvidt mye. Men jeg tror i forhold til det du skriver om opprinnelig, samt det de krever i skolen, gjør at samfunnet endrer seg mens små og store mennesker ikke helt følger med.

    Liker

    1. ellens oase avatar

      Jeg er veldig usikker på om det kreves så mye mer av barna i dag faglig sett. Elever i montessoriskolene får jobbe med mangesifrede tall i divisjon og addisjon fra 1. klasse, og de elsker det! Prinsippet er at vet du at 1+9 er 10, vet du også at 10+90 =100 osv. Og vi jobber med konkreter som jeg inderlig skulle ønske at andre enn montessoripedagoger viste interesse for.

      Så er det dette at leksene skal gjøres når alle er så slitne. Og det er et problem. Forhåpentlig har barna lekt i SFO og barnehage før de kommer hjem. Men jeg tenker at tiden til å sitte alene og glo på en maur som går over en pinne, snur og går tilbake igjen, den har blitt sjelden vare. Og jeg tror at det er disse lommene i tiden, da man kan sitte å TOM-GLO uten en iPhone el l å fylle tomrommet med, disse lommene trenger hjernen. Ellers blir vi stresset, store som små.

      Liker

  4. underveis avatar

    Wow!
    Men —- altså dette er en hypotese, husk det. Ikke et ferdig forskningsresultat som sier alt om alt.
    Men ellers så synes jeg dette er en interessant hypotese. Den er vanskelig å teste, men kan gi nyttige innspill til tanker om barns oppvekst og utvikling og tida vi lever i.
    Uten å gå inn på selve hypotesen – så vil jeg jo si at en slik tanke støtter opp om en del av mine tanker om barns kreativitet og egenaktivitet, overorganiseringen av barndommen, outsourcingen av barndommen (alle i institusjon), forbrukssamfunnets og underholdningsbransjens kolonisering av barndommen…. osv….

    Det jeg undrer meg mest over er påstanden om at mental alder på dagens seksåringer er så mye lavere enn «for noen år siden». Hvor lenge siden da? Barnehagebarn er jo tross alt i ganske mye aktivitet, tror jo jeg – (men i en organisert struktur, ikke fritt)? Og i forhold til barns utvikling så vil jeg jo også tro at for eksempel ernæring spiller inn – og det har jo også endret seg over tid….

    Liker

    1. ellens oase avatar

      Den mentale alder/modning alder handler om stimulans av hjernen ved å gjøre praktisk arbeid og utvikle grov- og finmotorikk. Nyere hjerneforskning viser at hånden stimulerer hjernen slik Maria Montessori påsto for hundre år siden. Nå kan man måle hjernens aktivitet når man bruker hendene og kroppen opp mot det å bruke hodetalene. Slik stimulans av hjernen skjer ikke i samme grad ved todimensjonal skjermaktivitet.

      I gamle dager lærte barna mer praktisk arbeid og håndverk og det viser seg at det stimulerer hjernen på en måte som er viktig for dens utvikling. Jeg tenker at i dag vokser mange barn opp uten å gjøre nevneverdig praktiske aktiviteter. Noen barn blir til og med kledd på til de er ganske store, vi beskytter og beskytter.

      Tidligere var det for små barn vanlig å ære seg å sy, strikke, lage mat, melke dyr, snekre, spikke, og på finne på ting og forsøke å skape noe av hva de fant i naturen. I dag er ikke disse aktivitetene så vanlige lenger. Og barn fyller kjedsomhet med skjermaktivitet. Det hindrer hjernen i å jobbe med å utvikle seg.

      Jeg opplever at mange foreldre mener barna deres er så smarte fordi de er gode på dataspill. Og ja, det er en fredighet, men det hjelper dem lite på andre felt som er praktiske og sosiale. Jeg tenker at ja, noe skjerm er helt ok, men vi mennesker trenger å utvikle vår praktiske intelligens, den oppfinnsome, kreative siden av oss.

      Det her får jeg skikkelig blod på tann av å snakke om, med fare for å uttrykke meg upresist her, med lite mulighet for oppklarende spørsmål.

      Liker

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!