Da jeg var på konferansen Mindfullness for barn og unge i november fremsatte to danske foredragsholdere som begge er tilknyttet famlab, denne hypotesen:
At barn i dag er mindre aktive enn barn har vært før fører til at hjernen tror at barnet er i ferd med å bli voksen fordi det har sluttet å leke. Det gjør at puberteten starter tidligere enn før.
Samtidig har barnas hjerner i dag en forsinkelse i utvikling på ett til to år – også fordi kroppen er i så lite aktivitet.
Konklusjonen er at barn i dag kommer tidligere i puberteten enn før, samtidig som de er langt mindre modne når den inntreffer.
Dette er selvsagt en generell trend og gjelder ikke alle barn.
Jeg ble helt slått i bakken av dette. Fordi det sier noe om evolusjonen og vår inngripen i den. Og mest av alt at den glinsende og fantastiske medaljen av skjemaktiviteter har en veldig gusten bakside.
Samme uke som jeg var på denne konferansen snakket jeg med en konsulent som jobber med skoleutvikling. Hun sa det samme. At vi må huske på at førsteklassingene vi får i skolen i dag ligger generellt ett til to å etter i mental utvikling sammenliknet med barn på samme alder for bare noen få år tilbake. Og at vi som lærere må justere det faglige innholdet etter det.
Datamaskiner løser mange problemer for oss. Men de har jammen gitt oss noen nye utfordringer også.
Hva tenker du når du leser dette?
Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!