Vi bor på et bittelite sted som heter Rom. Østre Rom. Et litt underlig navn i Norge her hvor ordet betyr værelse, mens ute i verden er ikke navnet på stedet og byen Rom noe man stusser over akkurat.

Her hjemme kan vi fleipe med at aller veier fører til Rom, Rom ble ikke bygget på en dag, vår førstefødte som kom med keisersnitt ble den førstefødte keiser av Rom. Og sånn holder vi på.

Donaldleseren i huset ble henrykt da han så at vårt lille hjemsted hadde sin naturlige plass blant verdensmetropolene i avgangshallen på en flyplass.

Og vi måtte le sammen og konstatere at vi nok ikke bor i verdens navle akkurat.

Men reise til Roma kan vi, og London, og Paris. Men allermest reise i tankene. Fint, ukomplisert og gratis.

Oppdaget  du på et tidspunkt at stedet du kommer fra ikke akkurat er verdens navle?