Ingen av mine barn har vært særlig glade i utelivet som små. Og det skjønner jeg godt. Det er kaldt og vått og guffent i vinternorge, og når man står stille blir det ikke noe gøy. Men etterhvert har det sneket seg inn en uteglede hos dem begge som er herlig å se. Og jeg håper bare ikke de har hatt det skikkelig dårlig underveis. Jeg tror nok ikke det, men det har vært noen runder med «Barnet liker best å stå ved siden av en voksen når vi er på tur med barnehagen, og når vi har kommet frem så vil han helst at vi skal gå tilbake til barnehagen med en gang». Ja, særlig denne minste herren har nok syntes utelivet har virket helt meingsløst i sine første leveår. Men nå, når han virkelig kjenner på kroppen at dette kalde vinterlandet kan brukes til mye gøy, da må det jo være verd det.
Tror jeg.
Hva tror du?
God palmesøndag fra Ellen
ellens oase 
Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!