Dette maleriet av Henri Matisse, fra 1926 finnes i Centre Pompidou i Paris

Jeg har likt Matisse sine verker så lenge jeg kan huske, og lenge før jeg begynte å studere kunsthistorie. For det skal sies at mye kunst har jeg lært meg å like fordi jeg kan noe om prosessen bak, og den historiske  konteksten verkene befinner seg i, som gjør at man blir mer åpen for ting man kanskje først stusset ved. Matisses farger og systemer – i – kaos bakgrunner, sammen med stoisk rolige kvinner,som ser ut som de bare har fred med seg selv, har alltid appelert til meg.

Da jeg møtte min kjære hadde han en reproduksjon på veggen som han hadde laget selv i silketrykk. Det er klart det bidro til at jeg følte meg hjemme hos ham!

Nå henger denne hjemme i vår stue og har gjort det de siste ti årene. Orginalen hadde ingen av oss sett. Til vi kom til Paris i høst, til Centre Pompidou, og der hang det.

Fint eller?

Denne har min kjære laget i siketrykk. Den henger hjemme på veggen vår.