Plutselig forsto jeg at det snart ikke går an å sitte to brødre ved siden av hverandre i denne stolen lenger. I alle fall ikke disse to brødrene. Det varer ikke evig, men det varer litt til. At de kan sitte tett intil hverandre og se barnetv på hytta, i den stolen min mormor pleide å SITTE og sove middag i da jeg var barn på 70-tallet.
Det er en tid for alt. Det er en tid for alt. Noen ganger blir jeg redd for at fine ting skal glippe mellom fingrene på meg. Bare for å oppdage at det som ligger bak gir plass til nye fine opplevelser.
Hva renner ut i mellom dine fingre?
ellens oase 
Tviholder på en snart sjuåring som gjerne fortsatt i blant vil bæres. Og som gjerne sover i foreldresenga fra en gang «utpå natta». Jeg vet at det er sistemann – og jeg nyter det. Der er hans valg.
Ellers – jeg føler at vi er midt i mye – mange ting jeg ikke tror renner ut med det første – jeg har store-små barn som kommer til å like å leke, ake, tulle, se på barnetv og bli lest høyt for ganske lenge til. Tror jeg. Samtidig leser de selv, tenker spennende tanker og vi har lange og gode samtaler. Og de kan ta ansvar for ganske mye nå. Så de er store-små. Det er en fase jeg tror varer en stund akkurat nå….
Men jeg skimter jo en tid der framme som kan bli annerledes.
LikerLiker