likevel har jeg nesten alt å takke Anna Wahlgren for

Da jeg som nybakt mamma fikk bøttevis med råd og vink i særdeles sprikende retninger, da var det Anna Wahlgrens Barneboka som ble min redning. Hun var jeg enig med. Hun hadde råd jeg syntes var fornuftige og kloke. Hun hadde erfarninger som fungerte på så mange felt. Og jeg vil si at jeg ikke har lest noen bok, eller snakket med noe menneske om spedbarnsmammalivet på en måte som har gått mer hjem hos meg.

Nå er Anna Wahlgren ute i skikkelig hardt vær. Jeg så ikke Skavlan 1.02.13, men jeg har sett et klipp på SVT der hun blir konfrontert med at en av hennes døtre har sagt at hun er redd for sin mamma. Da svarer Anna Wahlgren med et fnys at – Det kunne hun jo ha fortalt selv. Og det er jo akkurat det hun ikke kan. Man forteller ikke de man er redd for at man er redd for dem. Spesielt ikke når den man redd for er ens egen mamma.

Likevel. Så er det ikke sånn at fordi hun nå virker hard og kjørt og bitter og sliten, så blir alt hun har sagt og skrevet om barn feil. Det blir ikke det. Det står der like fint. Og så er det sånn at vi mennesker vi er her og nå, og ikke for all tid. Hva som har skjedd med Anna Wahlgren vet ikke jeg. Hun ser i alle fall hverken kjærlig, omsorgsfull, eller lykkelig ut nå.

Men. Eller og. Jeg har sett Anna Wahlgren i levende live en gang. Det var i november 2001. Det var Østlandske Lærerstevne, og jeg var høygravid med mitt første barn. Hun skulle holde et foredrag i Univesitetsaulaen. Jeg satte meg på første rad. Damen som entret podiet var annerledes i fremtoningen enn jeg hadde forestilt meg. Var det virkelig henne? Så begynte hun å fortelle, og hun myknet litt opp etterhvert. Jeg husker at hun avsluttet med å fortelle om de fire yngste barna sine, og den berusede mannen som sang julesanger mens de ventet på bussen. Den historien heter Gaven og den finnes på s 636 i Barneboka, 8. opplag 1999. Det er en mamma som elsket barna sine og menneskeheten som har observert og skrevet ned den historien, og alle de andre ordene i den boka. Det er det ingen tvil om. For meg. Noe må ha skjedd. Jeg vet ikke hva. Men jeg har stor glede og nytte av Barneboka  fremdeles. Og hver gang barna mine har bursdag leser jeg det hun har skrevet om den alderen de går inn i. Og noen ganger i løpet av året tar jeg det frem, og leser på ny. Hun beskriver barna mine på en måte jeg nok ikke ville vært i stand til selv. Jeg har også lest om de ulike alderne på foreldremøter, og denne setningen som innleder kapitlet om åtteåringen, har jeg gjort stor suksess med:

Om sjuåringen skulle kunne selge sin mor eller far for Frøken, så er åtteåringen rede til å leve i bigami.

Og hvordan det var eller ikke var med henne den dagen i Universitetsaulaen, så var jeg høygravid og emosjonell. Da hun fortalte om den fulle mannen som til slutt sier «Gud velsigne dere småunger!» Da flommet tårene bare helt over for meg.

Anna Wahlgren har vist meg en kjærlighet til barn som jeg vil si er min aller viktigste inspirasjon som småbarnsmor, ved siden av Maria Montessori da selvfølgelig. Jeg har fire «husguder», en av dem er Anna Wahlgren. Her er de samlet, med linker til poster de er nevnt i:

Jeg trenger disse fire, og jeg henter stadig inspirasjon fra dem.

Har du noe forhold til Anna Wahlgren, og så du Skavlan så kanskje du har noen tanker om det?

Og til slutt dette, fra Aftenposten:

Ekstremt vanskelig å være gjest hos Skavlan, sier Jon Michlet, etter å ha vært der sammen med Anna Wahlgren

Neste blogginnlegg blir:

NOEN SKIKKELIG FINE KOMMENTARER

7 thoughts on “likevel har jeg nesten alt å takke Anna Wahlgren for

  1. Morsomt at du har vært fan av Anna Wahlgren – for jeg har tenkt på henne noen ganger når jeg har lest det du har skrevet! Barneboken ble min «redning» de første årene jeg hadde barn, og det var på mange måter Anna Wahlgren som inspirerte meg til å få tre barn, og ikke to – for måten hun snakket om «flokken» på, at det er bra å være en flokk, virket veldig appellerende på meg. Og gjett om jeg er glad for at det ble tre barn og ikke to i vår familie!

    Jeg har tidligere sagt at jeg ønsker meg en bok fra deg, Ellen, og jeg tror du kan bli et alternativ til Anna Wahlgren! Hun fungerer ikke lenger med sin persona slik hun fremstår i dag! (Beklager, boken er nok fortsatt bra, men hun er det ikke.) Men alle de hverdagslige tipsene dine og de kloke refleksjonene, kunne ihvertfall jeg tenke meg å kjøpe i bokform!

    Lik

    • Det var litt av et oppdrag. Og det hadde vært veldig gøy. Bruke egne erfaringer, støtte og belyse med folk som inspirerer meg og ikke minst hente tanker og synspumkter fra andre. Jeg får fine blikk her i bloggen på det jeg tenker og erfarer. Wow Irmelin, for en oppmuntring du gir meg. Jeg tenker jo at det finnes mye litteratur om det å leve med barn der ute, men lite jeg synes funker. Det er litt sånn enten for akademisk og synsete, eller for mye ville vesten. Hva jeg digger med Anna er de praktiske eksemplene og egenopplevde erfaringene.
      Og ja, jeg håper på tre barn jeg og. Vil gjerne ha et fosterbarn. Om noen år.

      Takk Irmelin, og stor klem til deg!

      Lik

  2. Jeg har ikke noe forhold til Anna Wahlgren, men syntes Skavland episoden ikke burde vært sent. Jeg klarte faktisk ikke sitte å se på hele og lurte først på om det var meg det var noe feil med, men fant fort ut at det var mange som reagerte på sendingen.
    Beklager at det er lenge siden jeg har øagt igjen noe her, men har travle dager på skolen, så lite bloggbesøk for å si det slik.

    Lik

    • Så koselig at du er innom Linda! Jeg er ikke så mye rundt forbi, men grunnen til at jeg ikke har vært så mye er at jeg har inspirasjonsvegring. Men nå er det vinterferie, så jeg skal scrappe! Stikker innom deg da! Klem

      Lik

  3. Jeg er enig med Underveis…Jeg opplever at Wahgren har kloke tanker om barn..at livet hennes ikke ble helt sånn som hun hadde tenkt,gjør ikke de skrevne tankene hennes mindre verdt. Hun klarte ikke gjennomføre de gode tankene..Det betyr ikke at de ikke er gjennomførbare..
    Dette er er mest trist for datteren…Jeg synes du skal beholde Wahlgrens gode råd 🙂

    Lik

  4. Jo, kjære vene, jeg hadde også stor glede og nytte av Anna Wahlgren den første tida som mor. Det å få bekreftelse på min egen magefølelse på at unger skal være med midt i hverdagen – ikke underholdes og settes vekk. Og mye mer.
    Men datterens historie og morens reaksjon vitner jo litt om forskjellen på kloke ord og levd liv… teori og praksis… Det er ikke uvanlig. Det betyr ikke at ikke de kloke ordene fortsatt kan gjelde.

    Lik

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s