Surrogati eller fosterbarn?

Jeg opplever det som en helt spesiell bonus i livet å ha fått egne barn –  jeg anser meg som veldig heldig som har fått være gravid og føde to ganger.

Jeg tok det aldri som en selvfølge at det skulle bli sånn. Det er enkelest og billigst, og for mange også kosligst å få barn på gamlemåten, men det er en luksus å leve i et land hvor det å føde barn ikke er det mest risikofylte en kvinne kan gjøre. Graviditet og fødsel er bare starten, livet med barnet kommer etter det, og det kan man få oppleve på så mange andre måter. Jeg vet ikke om jeg hadde kastet meg på prøverørskjøret om jeg ikke hadde blitt gravid. Jeg kunne ikke forestille meg det før vi fikk barn. Og nå? Jeg tror ikke det, men jeg kan forstå at folk benytter seg av den muligheten.

Da vårt yngste barn nærmet seg året var jeg veldig klar for å få et barn til. Jeg gikk på informasjonsmøte for fremtidige forsterforeldre, og allerede på vei opp trappen til møtet kom tårene. Der hang plakater med bilder av barn som ønsker at noen tvinger dem opp om morgenen, noen som sørger for at det som trengs for å lage en matpakke finnes i hus, barn som ønsker at noen forventer noe av dem, krever noe og tror at de er i stand til – små og store bragder i livet. Som å lese til en gloseprøve, sove i telt, og andre ting de fleste av oss tar som en selvfølge.

Jeg forsto at det var for tidlig for oss å ta i mot et fosterbarn da. Det er også for tidlig nå. Men en dag håper jeg det skjer. Da skal vi gjøre klart det ekstra rommet vi har oppe til et barn til.

Jeg undrer meg veldig når folk sier at de ikke vil ha fosterbarn fordi de ikke er deres egne, eller når folk sier at de ikke blir hele mennesker om de ikke får egne barn. Ja, det er stas og ha vært gravid, og å ha født. Men før jeg visste hva det var så hadde jeg ikke noe forhold til det, det betydde ingenting. Det som betydde noe for meg var å få leve med barn og gi noe videre. På den ene eller andre måten.

Så til det jeg overhodet ikke kan forstå. Surrogati. Å risikere andres liv for å få egne barn. Jeg tenker at om man ikke kan tenke seg å ta et barn i sin omsorg som er født i en annen familie og trenger en ny, da har man ikke bestått testen. Den testen som viser om man virkelig vil ha barn, eller om man bare vil bli forelder.

Jeg hørte en gang en dame fortelle at hun har en venninne som vokste opp på barnehjem. Venninnen hadde en gang i tenårene hadde sagt til henne at hun hadde det fint på barnehjemmet, det var ikke barnehjemmet som var problemet, men det at hun hver dag tenkte på at det ikke var noen som ville ha henne.

Tenk om ingen ville ha meg, eller deg. Ingen. Ja, hva da?

18 thoughts on “Surrogati eller fosterbarn?

  1. Jeg er fosterbarn. Og fostermor. Fosterhjem er viktig, en nødvendighet for svært mange barn. Det var det for meg. Det er det for Kompis, fostergutten vår. Selv om han ikke ser dette nå. Men jeg forstår at mange vegrer seg. For i Norge har foreldre mer rettigheter enn barna. Det er den harde virkeligheten, dessverre.

    Lik

  2. det er virkelig noe å tenke på ja! jeg tok det heller ikke som en selvfølge at jeg kunne bli gravid, og da det skjedde uventet.. ja da tok vi det som det kom! flokker kan formes på så mange måter!

    Lik

  3. Det tok lengre tid enn jeg hadde håpet før ungene kom, og jeg er takknemlig for at alt ordnet seg. Jeg er helt sikker på at på fosterbarn og adopsjon kunne vært en løsning.

    Nå er jeg veldig glad for at mine datter også får oppleve et svangerskap og fødsel.

    Lik

  4. Jeg synes ikke det er så enkelt.

    Er helt enig med deg Ellen i at langt flere kunne vurdert å bli fosterfamilier. Synes også reglene for adopsjon av fosterbarn / innenlandsadopsjon burde blitt myket opp (noe det heldigvis ser ut til at de blir)

    Men: Det er svært strenge krav for å bli fosterforeldre. Det er slett ikke alle, selv omsorgsfulle, fine folk som ville blitt godkjent.

    Og at mennesker ønsker et barn å elske har jeg -som selv har vært så heldig å bli mor til to- veldig stor forståelse for.

    Surrogati trenger ikke innebære utnytting av andre. Jeg kunne gjerne vært surrogatmor for en venn som hadde trengt det jeg. 9 måneder er lite å bruke for å gi noen en så fantastisk gave. I mange land er da også alturistisk surrogati tillatt.

    Hva tenker du om det?

    Lik

    • Jo jeg forstår det på mange vis, og jeg forstår også at om man har tre barn og mette og det ikke går rundt økonomisk, så kan dette være en bra løsning for surrogatmammaen. Like mye som jeg forstår at jeg i en situasjon i et annet sted av verden ville gjort andre valg enn de jeg trenger å ta stilling til i mitt liv nå, som for eksempel å ha valget mellom å la barna mine dø av sult eller sykdom mot å selv bli kriminell eller prostituert. Hadde disse vært de eneste mulighetene jeg hadde, så ville mine valg blitt helt annerledes enn de jeg er så priviligert å kunne ta nå.

      Jeg er opptatt av det faktum at stadig flere barn trenger fosterhjem. Det er alvorlig for samfunnet vårt at mange barn lever i famileforhold som er skadelige for dem. For disse barna å leve på loffen mellom intsitusjoner og beredskapshjem er ikke bra. Veldig lite bra.

      Og man kan få forsterbarn som enslig også!

      Lik

  5. Jeg er enig med deg angående surrogati, og jeg synes det er leit at debatter rundt surrogati ofte avspores med utsagn av typen: «Hvem er du/vi til å dømme?» For det handler ikke så mye om å dømme dem som gjør urett, som å beskytte dem det rammer. Og det går an å ha medfølelse med folk i deres ønske om å få biologiske barn uten å følge dem dit et sterkt ønske potensielt kan føre dem.

    Lik

  6. Det er så utrolig mange barn som trenger foreldre rundt seg. Og da tenker jeg på foreldre i utvidet forstand. Voksne mennesker som kan ta mammarollen og papparollen de øyeblikkene de har barna rundt seg. Det kan være som adoptivforeldre, fosterforeldre, avlastningshjem, eller bare være det som nabo, foreldre til vennene, en de møter på butikken…

    Selv ser jeg ikke helt muligheten for å være fosterforelder. Jeg har virkelig stor beundring for de som påtar seg et slikt ansvar. Det er ikke bare bare… Jeg prøver imidlertid å være en ordentlig voksen der jeg ferdes.

    Når det gjelder surrogati er jeg enig med deg. Det blir likevel litt vanskelig å være bastant når man har surrogatbarn rundt seg i dagliglivet. Det er som alt annet vanskelig, det er lett å mene mye når man slipper å forholde seg til personene det gjelder. ;o) Det er likevel viktig å tørre å mene, og å våge ta de prinsipielle diskusjonene uten at det blir personlige angrep.

    Lik

    • Ja, bastant og bastant. Surrogatbarn er barn som alle andre barn. Men jeg tenker at folk kan rustes til å ha mer tro på sine evner til å ta fatt på de oppgavene samfunnet byr på. Det handler om å ta vare på de barna som finnes, være ei bra nabokjærring og sånn. Så mange som sier at fosterbarn fortjener de aller beste voksne. De færreste føler seg som de aller beste voksne. Bra nok voksne finnes det mange av.

      Som lærer og firebarnsmor tenker jeg at du tar din del av ansvaret Camulen!

      Lik

      • Jeg mente ikke at du var for bastant altså. Dette med surrogati har bare kommet meg så mye nærmere nå i vinter, fordi jeg har surrogatbarn/foreldre tett på både i skole og barnehage. Plutselig ble det mennesker jeg kjenner, og som jeg har hørt historiene til, jeg mente noe om. Jeg har ikke forandret mening om saken, men jeg skjønner kanskje litt mer av begrunnelsene som ligger bak.

        Lik

  7. Verdt å tenke på..

    Så mange som trenger et hjem, om noen år når egne er større og overskudd til flere kanskje melder seg: har vurdert det samme.. Men man må være to, og usikker på om mannen er enig..

    Spennende innlegg!

    Lik

  8. Jeg tok det heller aldri som en selvfølge og er dypt takknemlig for at jeg sitter her med tre sprudlende småfolk. Jeg lette også lenge (eller lette for lite) etter han som ble pappaen til disse – så jeg hadde mange år hvor det jo ikke så ut som om det skulle bli noen barn. Da tenkte jeg også på andre måter å få lov til å ha omsorg for noen.

    Jeg har problemer med å fordømme surrogati – nettopp fordi jeg har vært så heldig å få barn på den gammeldagse måten selv. Men det undrer meg.- når verden er full av små foreldreløse.

    Fosterforeldre trengs. Lykke til når den tida kommer!

    Lik

    • Jeg lette også lenge eller lite, he he he, veldig bra måte å si dét på!

      Jeg ønsker ikke å fordømme dersom det jeg skrev kan virke fordømmende, det kommer ikke akkurat noe godt ut av det. Men jeg ønsker å stille store spørsmålstegn ved prosesser som omfatter mer enn bare en synsvinkel. Og mer enn bare et svar. Og der noens mulighet til å bruke mye penger kan gå på bekostning av andres liv og helse.

      Og jeg skulle gjerne injisere både mot og selvtillit og vidsyn – til meg selv og andre.

      Lik

  9. Må innrømme at jeg også er noe ambivalent til surrogati og har noe av de samme tankene rundt det å risikere andres helse.

    Jeg har som deg vært så heldig å få egne barn på naturmåten. Men da jeg var tenåring var jeg fast bestemt på at jeg ville adoptere om jeg ikke kunne få egne barn. Jeg har aldri tenkt på prøverør som mulighet, kun på adopsjon. Fordi det finnes så mange barn som trenger noen.
    Selv skulle jeg gjerne tatt i mot fosterbarn, men mannen er ikke «der», så da er det ikke mer å diskutere. Noe sånt må man være 100 % enige om, – uten noen tvil av noe slag. Det kan sikkert være krevende, men de fleste fosterbarn er bare unger som trener «noen». Barn er barn, egne eller andres – de trenger voksne som bryr seg.

    Men surrogati? Nei. Hvorfor ikke heller ta vare på de barna som allerede er født? Er det virkelig så intenst viktig å videreføre «egne» gener? Tror jeg slår et slag for adopsjon, jeg.

    Jeg kjenner noen som har adoptivbarn. Og selv om hudfargen er betraktelig mer solbrun enn mors og fars, kan jeg sverge på at disse ungene er like mye «lik sin mor» og «som far så sønn» som biologiske unger. 🙂

    Lik

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s