Det er elleve år siden akkurat nå når jeg skriver dette at jeg ringte Thomas fra sykehuset og sa at nå blir jeg kjørt ned for å ta keisersnitt. Babyen var ute 20 minutter senere. Ei venninne jeg har som er gynekolog og har sånne situasjoner som en del av jobben sa: – Å ja, men da hadde de god tid!
Og der var du, min fine, fine unge. Hva skulle vel livet vært uten deg, og den glade lillebroren som sitter inntil deg i senga og venter på at du skal pakke opp.

Pappa og jeg elsker dere høyere enn himmelen og tilbake!