Jeg vet at dette er et sårt tema for mange. Mat og barn er ømme punkt hver for seg. Satt i sammenheng blir det kanskje uutholdelig å titte inn i.
Samtidtig er det viktig å diskutere og vurdere og veie for og i mot, sparre med andre, stille spørsmål, gjøre noen valg.
Jeg er med i Den norske mor og barn undersøkelsen, og da får jeg resultater av funnene de gjør på epost. Den siste publikasjonen handlet om søtsaker og temperament hos barn.
Du kan lese hele publikasjonen her:
Engstelige og impulsive barn får for mye søtt, mens utadvente barn har et sunnere kosthold.
Disse funnene er basert på besvarelsene til de 7000 mammaene som svarte på undersøkelsen, og den følger barna fra 18 måneder til sju års alder.
Det er noen overraskende funn i den undersøkelsen, så jeg anbefaler en titt. Den er på halvannan A4 side.
Å leve med barn i dagens overflod av tilbud om søte saker synes jeg har vært utfordrende.
- Jeg har alltid vært den mest restriktive mammaen blant alle de mammaer jeg har møtt
- Jeg er en sånn mamma som inisterer på felles regler for godterier på turer
- Jeg er en sånn mamma som insisterer på mat før dessert
- Jeg er en sånn mamma som alltid skal ha barna til å spise noe ordentlig før kake eller is
- Jeg sier at jeg er en sånn. Det er jo ikke helt sant. Jeg kunne heller skrevet at det er meg som er hun mammaen som….
Som sykmeldt har jeg i en ganske lang periode vært i matbutikker ved lunsjtider. Der har jeg sett voksne menn kjøpe skolebrød og cola, igjen og igjen og ingenting annet. Jeg har vært på butikker nær videregående skoler der jeg har sett ungdommer med en pose boller under armen, en bolle i hånden, og en liter sjokomelk i den andre hånden. Jeg har inntrykk av at dette er et ganske vanlig kosthold for mange.
Jeg er hun rare mammaen som serverer suppe før pannekaker, og når barna mine har vært på besøk kommer de lykkelig hjem og forteller at de bare har spist pannekaker. Og jeg vet at det er jeg som bryter normen, og at alle synes jeg er rar og sær.
Det er mer næring i vafler enn i pannekaker. Der er det flere egg og en god del smør. Har man rømme og syltetøy på, eller brunost så er det noe næring, og i alle fall mer enn i pannekaker med sukker. Men hvem ville vel servere vafler til middag, det er jo kake!
Folk skriker opp og advarer mot lavkarbo til barn. De mener at vanlig kosthold er viktig.
Hva er vanlig kosthold for barn i dag?
Mange barn får ikke engang de sunne godsakene voksne lager til seg selv. Når voksne skal ha skalldyr får barna pølser, når voksne skal ha baccalao får barna pølser, når voksne skal ha biff får barna pølser. Fordi det er så barnevennlig.
Hvordan barnevennllig da? Fordi det er lett å tygge? Fordi de har fått det før, og da blir det ikke bråk og krangel?
Jeg kjenner at jeg blir helt svimmel av å skrive om dette. Jeg vil ikke støte noen. Ikke fornærme noen. Men. Det er kanskje ikke alltid bra å være så taus og høflig heller. Ærlig og vennlig kanskje?
Har du noen tanker å dele om dette?
Viktig tema. Og nesten umulig å snakke om uten å fremstå som fordømmende. Jeg er den moren som synes det er superviktig med et grunnleggende godt kosthold (så normalt som mulig), men som selv lett henfaller til litt søtsaker på kvelden, etter at barna er i seng. Så her i huset er det grovbrød eller müsli til frokost, bare syltetøy i helgene, biola naturell, bare unntaksvis fruktyoghurt, alltid grønnsakssuppe før pannekakene, og generelt bare søtsaker til toåringen når det ikke kan unngås (dvs når det settes frem i selskap; kan jo ikke godt nekte ham det han ser alle andre får ta). Men innser at det kanskje kan bli vanskelig å være såpass «streng» etterhvert som barna blir eldre og mer viljesterke. Men har tro på å servere ham samme middagsmat som de voksne får, så får han heller la ligge igjen det han ikke vil ha. Hvis han får servert gulrot mange nok ganger må han vel til slutt venne seg til det! Så får det heller bli kveldsmat de dagene han spiser litt lite til middag fordi det ikke var helt «barnevennlig» mat. Foreløpig virker det som en grei «matpolitikk»; han liker de fleste smaker (riktignok foretrekkes en del grønnsakstyper i mos-form, for eksempel går bare brokkolien ned hvis den presenteres som «grønn potetmos») og all slags fisk, og er kjempefornøyd med å få brune bønner som snacks. Men selvfølgelig liker han sjokolade også! Men han maser aldri om å få det, fordi han vet at det bare er til helt spesielle anledninger. Men jeg er helt klar over at det sikkert blir vanskeligere å styre kostholdet hans så sterkt i fremtiden.
LikerLiker
Det høres ut akkurat som jeg har tenkt. Og ja, en dag skal de fikse maten selv, men så lenge det er vi som kjøper inn maten er det vi som viser barna hva som er bra mat for dem.
Så viktig å huske at det er vi som har levd en stund som skal bestemme hva som blir servert. Så kan barna veldge noen ganger. Men vi kan bestemme hva de skal velge i mellom.
LikerLiker
H
LikerLiker
Vaffler bare desert?? Neida tull og fjas, dessuten tenk så stas det er når de er middag da! Men jeg lager middagsvaffler. Litt grovmel, masse egg ikke noe sukker, ta det med ro det blir godt likevell skjønner du. Med revet ost og finhakket løk blandet i røren krydret passe med salt og pepper (mer enn du tror).
Sukkermengden i pannekaker kan også begrenses drastisk. Annan måte å servere pannekaker på, og en middagsfavoritt, Pannekaketårn, søk det opp på matprat eller google det. Igjen nam nam nam og kan ha grønsaker og kjøtt og kutte sukkeret!
LikerLiker
Hey, høres spennende ut!
LikerLiker
Syns dette er veldig vanskelig. Vi er strenge på lørdagsgodtet er på lørdag, og har sjelden dessert. Youghurt får de en av om dagen når vi har, og juicen er forbeholdt brødmåltidene. Føler at jeg herser når jeg har regler for alt, men det er jo nesten umulig ellers… Da hadde jeg hatt unger som har levd på frukt, youghurt og pølse. Det hender vi har pølser eller kyllinglår som alternativ til annet, og ja…jeg orker ikke den kampen og den mistrivselen det blir når noen ikke liker maten. Og det hender jeg kaster usunn mat for å slippe maset når de føler seg fristet…
Grønnsakene serveres rå før middag siden ikke alle liker de behandlet TIL middagen. Og jeg serverer grove vafler i stedet for pannekaker til middag…med stekt flesk til. Men de får sukker på da….:-)
Laila
LikerLiker
Jeg selger inn det de ikke digger som en slesk bruktbilselger, med solbriller!
LikerLiker
Uæh. Jeg var en sånn resignert mamma som visste bedre men som ikke orket være så konsekvent, og som først ble kjempeopptatt av kosthold og sunn mat da ungene nesten var tenåringer. Resultatet? Litt schizofrent forhold til mat selv, og 3 av 4 voksne eller halvoksne barn som spiser kjempesunt og er opptatt av kosthold, og en som nesten lever på chips og brus og snop, og som foreløbig ikke ser ut til å ha tatt så stor skade av det…
LikerLiker
Ja, man får tilgi seg selv for ikke å leve opp til egne idealer, det er menneskelig å være full av dillemas, spør du meg. Kommer langt med litt selvironi og ærlighet mot seg selv.
LikerLiker
Hei. Jeg er den andre mammaen som er sånn. Så vi er i hvertfall to. Stå på. Det teller det vi gjør. Jeg ser at ungene også blir bevisste selv gjennom dette og klarer å gjøre sunne valg og vurderinger etterhvert som de styrer mer selv. Og de lever helt greit med det.
Vi har i tillegg et barn som må leve på gluten- og melkefri kost. Så vi må alltid forberede besøk, bursdager og turer ekstra, og legge spesielt tilrette for dette.
Disse pølsene som unger alltid skal bli servert når vi voksne får noe godt i selskaper – det blir jeg også irritert på. De hindrer jo ungene i å smake på nye spennende ting, og sperrer også mot å forsyne seg av grønnsaker og salater på bordet…. Her hjemme lager vi felles god mat – til alle.
(Og jeg serverer vafler til lunsj i blant i helga, de er gluten-, melke- og sukkerfrie -litt grove og med masse egg. Da blir det syltetøy fra egen hage på. Sunt nok.)
LikerLiker
Hey, så du er hun andre!!!
Ja, jeg merker at ungene er mer og mer nysgjerrige på ukjent mat, de har forventninger til at folk spiser mye godt rundt om i verden, og de prøver å snake på mat de ser at vi koser oss med, som de synes er litt uvant.
Det er noe med det at barna setter pris på og husker unntakstilstandene. Som telttur med onklene, pappaen og søskenbarna. Da var det villt mye godterier. Det glemmer de nok aldri:)
LikerLiker
Vi er nok ikke restriktive, men bevisste. Her er det samme middag til barn og voksne. Pølser spiser de ikke. Treåringen fikk pølse på juletrefest men forsto ikke hvordan han skulle spise den. Sjokoladepålegg har vi ikke i huset. Men vi gir ungene yoghurt, brunost, prim etc selv om mange mener det er for mye sukker. Men de spiser masse annet, makrell i tomat og egg er populært. Vi har pannekaker men er ikke rigid på suppen. Og vi er heller ikke strenge på grønnsakene, men syns det er viktig at de får tilbudet. Smoothie er godt og sunt og en grei måte å få frukt i den eldste som er litt kresen.
LikerLiker
Helt festlig at han ikke visste hvordan han skulle spise pølsa!
LikerLiker