Steker kylling, OG leser avis, OG drikker kaffe, OG sitter på en stol, OG camper!
Når man fyller hjernen hele tiden får ikke bekymringene snike seg inn og vi ender opp med å være nesten ikke tilstede. Vi skynder oss for å få tid til noe. Hvile, mer tid til barna, eller hva vet jeg. Vi vil være flinke piker og vise at vi kan gjøre mange ting på en gang. Få ting unna. Men kommer den tiden vi skal belønnes med når all multitaskingen er unnagjort, eller multitasker vi den også?
Jeg prøver å stoppe meg selv i å ha hjernen i sving med flere tankekrevende ting samtidig. Jeg forsøker å rydde i hva som kan multitaskes og ikke. For meg og min hjerne. Rydding ut av oppvaskmaskinen mens jeg lager mat går greit. Vasking av klær mens barna steller seg for kvelden går greit. Høre på radio og kjøre bil går greit.
Jeg er en sånn som slår av datamaskinen, jeg har ingen push – up varsler på iPhonen, og jeg går ut av rommet når jeg snakker i telefonen. Jeg jobber med å være der jeg er. For det er utrolig fristende å gjøre mange ting på en gang, det er gøy og gir energikick. Noen ganger. Men jeg merker at det går ut over min konsentrasjon. Skal jeg gjøre ting ordentlig må jeg gjøre bare den ene tingen. Skrive et blogginnlegg for eksempel. Det blir ikke så fort ferdig eller så bra om jeg sjekker andre blogger, epost og Facebook samtidig.
Da jeg var på konferansen Mindfullness for barn og unge ble det snakket mye om det mentale behovet for pauser. Verdien av å «tomglo» – altså sitte og glane rett ut i luften. Jeg prøver å bli bedre på det. Se ut av vinduet i stillhet.
Vi damer påberoper oss monopol på multitasking og vi kan både le og irritere oss over menn som tilsynelatende ikke behersker den evnen. Nå i jula lagde min elskede frokost. Det vil si at jeg sa noe sånt som: «Gidder du å lage frokost så bretter jeg litt tøy?» Det syntes far i huset var en grei arbeidsfordeling. Da jeg kom ned på kjøkkenet etter å ha brettet endel tøy, hengt opp en maskin og satt på en ny vask regnet jeg egentlig med at frokosten var klar. Der satt mitt hjertets utvalgte på 12. året og leste avisen i stoisk ro. OG drakk kaffe. Og på plata kokte eggene. Aha, så han leste avisa mens han ventet på at eggene skulle koke ferdig, jajja men!
Jeg skal bare innrømme at min første reaksjon var at det var vel litt lite effektivt. Men. Jeg klarte heldigvis å stoppe meg selv (så får vi høre med husfar om jeg klarte det på ekte når han leser dette til godkjenning før jeg publiserer). For vi hadde jo ferie. Vi skulle ingenting. Bare spise frokost. Og så hadde vi flere timer til disposisjon. Så hvorfor ikke bare ha en svært langsom morgen? Tror jeg må lære litt av mannen min på det feltet. Så fredag etter jobb sa jeg: » Er det greit at jeg tar en joggetur mens du lager middag?» Det var greit for ham. Jeg løp, åpnet en rødvin og fikk ferdig servert middag. For en komplett fantastisk start på helgen! Ikke noe effektive greier mens han lagde middag. Bare kald luft, iPod – shuffle, reflekser og en himmel som faktisk ikke var helt mørk ennå selv om klokken nærmet seg fem!
I november skrev TED om monotasking, en kort liten videosnutt
Er du klar for MONOtasking?
ellens oase 
Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!