Pompidousenteret er til for kunst og kultur, og det har fått sitt navn etter en tidligere fransk president.Det er tegnet av Renzo Piano og Ricard Rogers. Piano er også arkitekten bak det nye Astrup Fearnley Muséet som åpnet i Oslo tidligere i høst. Jeg så Pompidousenteret ordentlig for første gang nå i høst. Jeg har sett det flere ganger før, men dette var første gang etter at jeg har studert kunsthistorie. Pompidousenteret så helt annerledes ut for meg nå!

Dette er et byggverk helt uten bærende vegger. All bæring er lagt utenpå bygget. Slik at man kan flytte om på vegger inni etter behov. Hvilke funksjoner de ulike elementene i byggverket har illustreres ved at alt som skal frakte mennesker er malt rødt. Alt som frakter vann er grønt, og alt som frakter luft er blått. De gule elementene markerer de elektriske kablene. De hvite elementene utenpå bygget er bæring. De fungerer som strebebuer i gotiske katedraler, de holder oppe og stiver av.

I all sin praktiske funksjon er dette intenst estetisk tiltalende for meg. Jeg får kriblinger i magen av å se på denne kontruksjonen. Dette er et bygg jeg får mer og mer respekt for jo mer jeg ser på det.

Fremkaller dette kunstverket noen tanker eller følelser hos deg?