Hjernen min liker at jeg stryker. Nå er det et halvt år siden sist. Stryking er ikke komplisert. Det blir som å gå. Hjernen min jobber bedre når jeg går enn når jeg sitter stille. Har jeg et problem hjelper det å gå en tur. Det hjelper å stryke også.
Stryking eller skjermaktivitet?
Folk ler litt når de opppdager at jeg stryker glasshåndklær. Og jeg ler litt også. Stryking av glasshåndklær står ikke på min liste over ting jeg må, eller bør gjøre. Men det er en aktivitet jeg merker at kroppen min trives med at jeg gjør, det er mer avslappende enn for eksempel å se på TV eller gjøre noe annet på skjerm.
Så hva vil utvikle fremtidens hjerner, er det timer foran skjerm eller er det praktisk arbeid? Hva med den generasjonen som vokser opp med én skjerm i hånda og én i lomma – hvilke konsekvenser får det for deres hjerners utvikling?
Nyere hjerneforskning konkluderer med at dersom vi fortsetter å stimulere hjernen med todimensjonal skjermaktivitet i samme grad som nå, og fra 2-3 års alder vil barnas hjerner få så lite tredimensjonal stimulans at de ikke vil evne det som kreves av hjernekapasitet for å drive en moderne sivilisasjon. En tysk professor i nevrologi har sagt at dersom dagens 2-3 åringer blir sittende med nettbrettet så er det ikke kineserne som kommer til å produsere varene for oss i fremtiden. Da vil rollene være byttet om på. I retteferdighetens navn er det nok greit at den vestlige verden lemper på maktsturkturene i verden, men det var ikke denne hjerneforskerens poeng.
Kommer den oppvoksende generasjon barn til å ha stimulert hjernene sine til å beherske evnen til å foreta komplekse resonnementer og beslutninger?
Det vil også i fremtiden være dem som har erfaring med å hogge ved, røre i ei gryte, reparere en bil, sette opp en lavvo, tapetsere en vegg, skifte dekk og kan snakke med folk som har de best utviklede hjernene.
Det er de som i sin oppvekst har blitt utfordret praktisk, og som har jobbet med sin sosiale kompetanse som har noe å by verden på. Konflikter søsken imellom og mellom barn og voksne kan være krevende, men er enormt viktig erfaring for det enkelte barns mentale utvikling!
Om disse tingene hadde jeg en interessant samtale med en kiropraktor. Han fortalte dette:
I sin kiropraktorutdanning hadde han en lærer i nevrologi som hadde lagt merke til at noen av studenetene gikk over gaten, og spiste kinamat til lunsj. Han hadde gitt dem denne utfordringen:
– Fortsett med å gå dit, men dere skal spise med pinner og dere skal bytte hånd og spise annenhvert måltid med høyre og venstre hånd. Dermed stimulerer dere vekselsvis høyre og venstre hjernehalvdel.
5 studenter gjorde dette i 5 år. De fikk de beste resutlatene noen sinne på den utdanningen.
Hånden og hjernen samarbeider. Hjernen trenger at vi bruker hendene våre.
I meditasjon snakker man om oppmerkosmt nærvær og det å konsentrere seg om de hverdagslige tingene, som kan være rutinepregede og litt kjedelige. Rydde kjøkkenet. Henge opp tøy. Men. Hvis man konsentrerer seg om hver bevegelse i disse aktivitetene så blir de til en liten meditasjonestund.
På den måten forsøker jeg å bli bedre på å sette pris på sånne småjobber jeg egentlig ikke kaster meg over i glede. Det blir tre gevinster på en gang det:
- Arbeid gjort
- Hjernestimulans
- Meditasjon
Hjerneforskningen jeg viser til har jeg fått referert på to kurs jeg nylig har vært på. Jeg har ikke navn. Siden dette ikke er en akademisk avhandling tillater jeg meg å referere til disse likevel, fordi jeg synes hypotesene er viktige.
Hva tenker du er best for hjernens utvikling – praktisk arbeid, skjermarbeid – eller begge deler?
ellens oase 
Denne posten ble jeg rett å slett glad av å lese! Jeg stryker for å tenke bedre, jeg også. Det er ikke noe jeg må, men deilig avkobling innimellom. Meditativt, Hjerneforskning er spennende og viktig. Vi er nok forskjellige, men jeg husker helt klart mye bedre det jeg leser i en bok, enn på skjermen. Da jeg studerte, noterte jeg ikke mye under forelesningene, men notatene var ofte stikkord i farger og Calligrafi og noen enkle tegninger, da kunne jeg gjengi store deler av forelesningen. Morsomme greier!
Jeg jobber med pasienter. Da vi hadde papirjournaler, så jeg for meg den håndskrevne forsiden på journalen – og så rant informasjonen inn, både om familieforhold, små uvesentligheter og relevante fakta. Nå når alle journaler er like, på data, husker jeg langt mindre… Takk for fin post!
Smil Torunn
LikerLiker
Veldig interessant Torunn! Mange som snakker om at vi ikke lenger trenger håndkrift, vi har jo maskiner. Jeg tenker tvert imot. At det er når hånden og hjernen samarbeider at det skjer ting. Så og hørte jeg Geir Lippestad si at han alltid forberedte seg med håndskrift fordi han tenkte bedre da!
Smiler til deg også!
LikerLiker
Hmmm… blir nok litt jatakk,begge deler.. men, jeg er nå av den sorten som hadde «daua» bak en kontorpult, glad jeg har en praktisk jobb der jeg bruker hendene! 🙂
Og forresten, jeg stryker også glasshåndklærne! 😉
LikerLiker
Som blogger er det vanskelig å ligge unna skjerm;)
Nysgjerrig på hva du jobber med da Pauline!!!
LikerLiker
Kjære Ellen, jeg er noe så jordnært (og «eksotisk») som gartner. 😉
LikerLiker
Jeg har veldig gode følelser for gartneryrket!
LikerLiker
Jeg stryker også glasshåndklær og duker, og opplever det samme – jeg får tenkt lange tanker. Jeg tror også at fordi jeg stryker mer enn mange så har jeg utviklet en metode og fått en teknikk som de som hater å stryke ikke har.
LikerLiker
Ja og der kommer dette fine orde handlag inn. Det er også noe meditativt i det å se på mennekser som kan noe med hendene sine; flislegging av bad, legging av parkett, stryking, baking av boller, luking, osv. Faren min har ofte sagt om folk; det er så gøy å se på når han arbeider, han har sånt handlag. Jeg tror det er nyttig for oss å gjøre ting mye så det sitter i kroppen.
LikerLiker
Holder du kurs? 😉 Jeg har ca tjue ustrøktede herreskjorter på min venstre side.. Blogger heller enn å stryke.. 🙂
LikerLiker
Liker best å stryke firkantede ting. Herreskjorter befinner seg ikke i min strykehaug, jeg har noen prinsipper, hehe. Det hender at jeg stryker guttenes, det er jeg ganske god på. Ellers går de med skjortene som de er fra snora. Far i huset, tja, det hender at jeg stryker dem om han får veldig travelt, med å pusse mine sko for eksempel. Siden jeg er den mest forfengelige her i huset rekker han som regel fint å stryke en skjorte eller to mens jeg fikser meg selv….
Det er vel bare å gyve løs Sparringsmamma, du kommer sikkert på mange gode bloggideer i løpet av de 15 skjortene!
LikerLiker
Kurs ja, tror du må gå til Åshild over her da altså! Mn jeg har lært krage, armer og så resten da, men det har kanskje du og. Det er et hav mellom teori og praksis – og å når det gjelder stryking…
LikerLiker
Tror nok det er mye sannhet i det du skriver, ja. Alikevel så tror jeg at jeg holder en knapp på ja takk, begge deler. Datateknologien er kommet for å bli, og de som velger å se helt bort fra alle skjermer rundt seg får det komplisert etterhvert. God mandag til deg!
LikerLiker
Ja jeg setter også stor pris på datamanskiner og annet. Jeg tenker på ingen måte at det er skadelig å holde på med skjerm. Bare at vi skal bruke hendene våre også. Fordi det er så bra for oss, stimulerer hjernen, gjør oss tilfredse, gir oss ro, gjør oss stolte når vi har utført og mestret ordentlig arbeid!
LikerLiker
Det var bra lesning på en mandagsmorgen! Fikk lyst til å stryke med en gang (og det er egentlig det verste jeg vet.. 😉
At vi fjerner oss fra naturen i oss på så mange måter tror jeg ikke bare er til det bedre. At både hjerne, hjerte og sinn trenger praktiske sysler høres utrolig logisk ut. Interessant tekst som min praktisk anlagte mann kommer til å digge!
LikerLiker
Herlig sparringsmamma, og takk! Ja ikke sant dette er spennende!
LikerLiker