Noen ganger. Når barna sitter bak meg i bilen, og vi ikke har noen ting vi må, da kjenner jeg en inderlig følelse av frihet.
Med bensin på tanken, og kort i lommeboka. I prinsippet kan vi reise – nesten hvor som helst. I prinsippet. Jeg gjør ikke det.
Sist jeg hadde den følelsen kjørte vi til butikken og kjøpte lørdagsmiddag, godterier og noe å lese på. Jeg er fri til å gjøre det.
Jeg kjenner meg utrolig priviligert som kan det. Kjøre bil, kjøpe mat. Kjøre fredlig hjem. Ingen reelle farer truer mitt og min families liv.
Vi er uendelig heldige.
ellens oase 
Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!