Dette er 1970. Og de voksne lo og fortalte villig vekk at tannlegen måtte ta meg med makt, be mamma gå ut, og at jeg ikke var moden ennå for boring. Og det ble ikke bare akseptert, det var faktisk en morsom historie. Og ikke aner jeg hvordan det gikk til, men jeg fikk ikke tannlegeskrekk. Vi gikk tilbake noen måneder seinere. Boret og fikk møte himmelriket av en premiesamling. Jeg valgte en liten seilbåt.
Dette var sånn det var. Det er først nå, når jeg tenker tilbake at jeg synes at det var ganske vanvittig. Og takk og pris for de fine tannpleierne og tannlegene ungene mine har fått gå til. Som teller tenner, og snakker hyggelig og bare blåser litt med den saken som tørker opp inni munnen.
Den eneste skuffelsen mine barn har opplevd med tannlegen er at Karius og Baktis ikke var der!
Hvordan var ditt første møte med tannlegen?
Leave a reply to Irene Avbryt svar