For sånn circa fire år siden var jeg i byen med en 6-årig herre. Vi hadde god tid og sveivet innom en barneklesbutikk. Jeg holdt opp ei olabuksa og spurte:
– Hva synes du om denne da? Til en unge som aldri hadde vist entusiasme for klær hverken i den ene eller andre retningen.
– ÅHHHH, DEN ER BARE HEEELT MIN STIL DA MAMMA! sa ungen, – helt uanmeldt.
Mer skulle det ikke til, mammahjertet smeltet og frem kom kortet.
Mange hull og lapper senere er denne buksa et symbol på tid som har gått, barndom som er levd. Nå er mer enn halvparten av barneskolen bak ham. Buksa er helt brukt opp.
Det er vemodig, og det er fint. Sånn det skal være. Tiden går fremover og vi er med på reisen!
Finfin helg til deg som leser!
Ellen
ellens oase 
Hehe… kjenner det igjen, selv om jeg har klump i halsen og vondt i magen siden nr 2 har mer enn halve barneskolen bak seg!!! Selv har vi genseren over alle genser som, på tross av hull og flekker og tråder er UMULIG å kvitte seg med, mamma… UMULIG!!!!!
LikerLiker