Debattene rundt husmorblogging i vinter, og mammablogging nå i sommer har jeg egentlig ikke opplevd at angår meg, eller noen andre. Jeg føler meg ikke truffet av kritikken mot mammablogging og andre kvinnesysler. Jeg opplever angrepene på bloggerne som både hensynsløse og usaklige. Kritikerne har gått løs på alt fra matlaging til nettvett, og jeg tenker at det ikke finnes et likhetstegn mellom disse og innholdet i begrepet feminisme. Så etter en stund har det likevel sneket seg inn et engasjement et sted i meg, for det feminisme egentlig handler om.
Jeg var på bloggdebatt på Blinderen i forbindelse med 8. mars, jeg har fått med meg kronikker i Aftenposten og i Dagbladet denne sommeren, og jeg har registrert at mye har foregått på Twitter og rundt om i bloggene. Jeg synes det er bra at kvinner bruker stemmene sine, og med sosiale medier er det fritt frem for alle som vil til å delta. Det gjør at langt flere tar ordet, og det er bra! Jeg må presisere at jeg ikke er ute etter å henge ut noen deltagere personlig, dette er mer et langtkomment hjertesukk fra et sted ved siden av dem som forbeholder seg retten til å definere seg selv som feminister.
Har noen patent på å definere begrepet feminisme? Og er det sånn at det bare er noen få som har rett til å kalle seg feminister? Hva kvalifiserer til en sånn tittel, og vil jeg egentlig være assosiert med en gruppe mennesker som så tydelig ekskluderer og diskriminerer andre?
Som ung jente følte jeg en sterk solidariet med generasjonene av kvinner som har levd før meg. De som bante vei for alle juridiske rettigheter kvinner har i dag. Jeg diskuterte og hisset meg opp i alle fora jeg stakk nesa i, jeg gikk alene i 8. mars tog fra jeg var 16 år, jeg leste feministisk litteratur og skrev særoppgave om dette. Jeg har stemt på politiske partier langt til venstre, og jeg har mange år med høyere utdanning, MEN: Jeg har aldri følt meg god nok for feministene! Jeg har aldri identifisert meg med feminsitenes definisjon av hvordan man skal være for å være en bra kvinne. Jeg har tvert imot opplevd feministene som kvinnefientlige overfor kvinner som definerer sitt kjønn litt annerledes enn dem selv. Jeg liker generelt dårlig at folk stemples som uopplyste og naive, kvinne eller mann. Blandt feminister føler jeg meg ikke bra nok, ikke klok nok, ikke funnet verdig nok, ikke intelligent nok, ikke kunnskapsrik nok.
Hva er det egentlig feministene vil, og hvem vil de ha med på laget sitt?
Samfunnet vårt trenger feminismen. Vi trenger vaktbikkjer som passer på og som bruker stemmene sine på et tydelig og verdig vis. Når man bruker stemmen sin til å gnåle om cupcakes og andre uvesentligheter så mister folk respekt for det man gjør. Det gir inntrykk av at samfunnet ikke har reelle problemer når det at noen er glad i å dekorere kaker er det som får sinnene i kok. Det er misbruk av taletid. Det er nok av alvorlige problemer til alle, og de må frem i dagen.
Har du svar på spørsmålene mine?
Leave a reply to Ellen Avbryt svar