Alle har en barndom – for all tid


«Grunnlaget for utvikling
Selvanalyse  BARNDOM
Professor Paul Moxnes sier (2007) at barndommen ikke bare er noe som har vært. Den er der fortsatt i alle mennesker. Barndommens betydning overgår alt annet i livet med hensyn til preging og forming av et mennekse. Vi kan ikke parkere barndommens opplevelser og fortrenge dens påvirkning. Den bæres med oss resten av livet i mer eller mindere bearbeidet form. Om vi skal endre oss i vesentig grad, må en ny barndom konstrueres. Det betyr at barndommens opplevelser må bearbeides og gjennomgås, slik at de får en ny mening eller forstås på en ny måte.»

Slik begynner boka
PRESTASJONSHJELP – HVORDAN GJØRE ANDRE GODE av Jan Spurkeland

Og det der tar nesten pusten fra meg. Både når det gjelder min egen barndom, hva jeg bidrar til i mine barns barndom, og ikke minst tanken på at absolutt ALLE har en barndom. Som de bærer med seg og påvirker andre med. Vi har alle noe sårbar bagasje som kommer ut på de underligste måter, som sinne, bedrevitenhet, feighet – og så videre. Alle disse uttrykk som handler om noe annet, noe vi mest sannsynelig ikke husker, og som vi ikke kjenner igjen når vi hisser oss opp eller blir rørt av en liten ting.

Har du hakket hull på din egen barndom og tittet inn? Et svært og kanskje skummelt spørsmål.

Jeg hakker og hakker. Innimellom får jeg innsyn. Andre ganger bare nye spørsmål. Lurer noen ganger på om det er da man er klar for å dø, når man har løst sin barndoms gåte og funnet fred, eller får man sjansen til å leve litt i harmoni?

Sitatet over gir meg i alle fall innsikt i at vi mennesker nok ville ha nytte av å være mer tålmodige og rause med hverandre, og ta et skritt bakover når noen opptrer urimelig og uforståelig. Det er mest sannsynlig noe grums av tidligere opplevd urettferdighet og hjelpeløshet blandt voksne som kommer ut i dagslyset, og vi blir igjen til små gutter og jenter inni oss. Selv om vi ser voksne ut, kjører bil og betaler regninger.

2 thoughts on “Alle har en barndom – for all tid

  1. Oooii…hvor begynner man…Basert på min egen ekstreme barndom gjør jeg alt for at min sønn IKKE skal være i nærheten av å oppleve det jeg opplevde. Han får alt jeg ikke fikk…and then some:) Det viktigste man kan gjøre for å gi et barn en god barndom er å elske det betingelsesløst, gi det trygghet og visshet om at vi er der for dem…uansett!

    Lik

  2. Man blir nok prega av den barndommern man har hatt, på godt og vondt. Jeg kjenner igjen sider ved meg sjøl som jeg kobler med et eller annet jeg har opplevd som barn.

    Lik

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s