BØKER VI ELSKER: ANNE CATH. VESTLYS UNIVERS – EN EKTE SKATT

Anne Cath. Vestly. Foto: Johan Vestly

Noen ganger vil jeg bare si – Hush, hush! Og det er når forfattere sutrer over at vi leser klassikerne blandt barnebøkene. Fordi klassikere ikke hindrer nye bøker i å bli til fremtidigere kassikere, og fordi klassikere har blitt klassikere fordi de er gode og nettopp derfor vil vi gi dem videre.

Det er underlig at dette skjer med barnebøker. Ingen ville vel si at vi ikke skal lese Hamsuns Markens Grøde fordi den er gammel, eller se den som en trussel mot at ny litteratur skal etablrere seg. Ja, med det var det nok sutring.

Anne Cath Vestly: Guro

Jeg er så uendelig glad i Anne Cath. Vestlys univers. Jeg elsket som liten å høre henne fortelle kl 8.40. på radio. Jeg hørte alt fra Ole Aleksander til den fantastiske mormora og de åtte ungene, til Lillebror og Knerten, Aurora og Guro.

Anne Cath Vestly: Aurora i blokk Z

Som barn ønsket jeg virkelig at jeg var et av barna i hennes verden. Jeg fulgte Guro som spilte filolin og Anne Cath som tok filolintimer sånn at hun kunne spille autentisk i barnetimen. Jeg synes det var spennende å tenke seg at man kunne bo i en blokk med mange mennesker, i bygård med alle barna på et rom og i skogen der de lekte indianere med mormor. Uansett hvor de bodde var det et eventyr – og det i en verden der jeg ikke husker at det ble nevnt særlig mange ting. Untatt Valdemar og Kristine da, dukkene til Guro. Og de måtte nok være med så hun ikke skulle være helt alene.

Anne Cath. Vestly: Mormor og de åtte ungene i skogen

Som barn var det det å være barn i Anne Caths verden som lokket. Nå som voksen ser jeg at det hun skrev om de voksne har betydd utrolig mye for hvordan jeg ønsket å bli som voksen i forhold til barn. Når pappa Philip, som nå er voksen storebror Philip, er på vei hjem fra helsestasjonen med Sokrates og Aurora, blir Sokrates veldig sliten og orker ikke gå. Da sier Pappa Philip til Aurora: – Du skjønner det Aurora at uansett hvor lei vi kan blir nå Sokrates gråter og ikke vil gå, så må vi aldri aldri si at vi skal gå fra ham.

Anne Cath. Vestly: Knerten og forundringspakken

I denne setningen er det så mye klokskap, så mye kjærlighet og innsikt i det lille og det store mennesket. Bøkene er fulle av sånne kloke, ENKLE små setninger.

Med min dypeste takknemmelighet sender jeg dette innlegget ut i verden. Og ønsker deg en god dag, god lesing og god helg!

Ellen

6 thoughts on “BØKER VI ELSKER: ANNE CATH. VESTLYS UNIVERS – EN EKTE SKATT

  1. Ååå, ja dette er min barndom også! Jeg leste alle Anne-Cath bøkene, men hadde kanskje aller mest forhold til Guro. Jeg spilte fiolin i flere år som barn, så kanskje det var derfor? Husker mamma satt og gråt da mammaen til Guro fikk jobben som vaktmester – hihi…Kunne vært meg nå! :o)Og da jeg ble storesøster til lillesøsteren min, ville jeg meget bestemt at hun enten skulle hete Anita Skorgan eller Anne-Cath Vestly! Det ble ingen av delene…;o)

    Lik

  2. Dette kjente jeg godt igjen i:)Jeg hørte på barnetimen med Bestemor. Hun bor i første etasje hjemme hos foreldrene mine, og hver morgen løp jeg ned for frokost og radio. Vi spiste rømmemat med sukker på og egg kokt i nøyaktig 2,5 minutter. Et av mine beste barndomsminner.God helg, Ellen:)

    Lik

  3. Kritikken er ikke lett å forstå. Jeg regner med at dersom bøkene til AC Vestly ikke fenger blir andre bøker valgt neste gang. Det viktigste er tross alt at man leser for ungene og ikke stopper fordi de kan lese selv. God helg til deg!

    Lik

  4. Så koselig at du får gode minner tilbake igjen! Jeg er sikker på at du har fått mye i de kulturene du har levd i. Hadde vært spennende å høre om!Skjønn helg til deg og Bente!

    Lik

  5. Det er så morsomt å fölge din blogg Ellen, for du får meg til å tenke på så mange gode saker bl.a som fanns under min oppveksttid. Siden jeg har bott i mange forskjellinge land og i lengre perioder har jeg kommet litt ifra mange av de sakene som man kanskje ellers blir påminnt om. Nå når du sier det så kan jeg godt huske åssen jag satt framfor radioen og hörte på barnetimen. Anne-Cath var helt klart en av favorittene. En annen jeg husker med skrekkblandet begeistring var Ingebrigt Davik. Iblandt synes jeg han var forferdelig og iblandt likte jeg det. Kan kanskje ha hatt med alder å gjöre:-)Jeg husker også godt Radioteateret ca halv åtte på kvelden med bl.a Dickie Dick Dickens,…He he.Håper du har det bra og en god helg til deg!!

    Lik

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s