Klar for ballett
|
Mamma, jeg HATER rosa, sier han nå. Det er nok ikke helt sant, men det sier han altså. Umulig å vite hva for indre samtaler små mennesker har, hvilke ting de grubler på som noen har sagt, og som de ikke vil fortelle om. Så lenge det er farger det er snakk om er det jo greit, men jeg lurer jo på hva annet denne lille elsklingen har snappet opp ubearbeidet.
Ved juletider spurte jeg om han hadde lyst til å begynne på ballett med sin kusine. Det hadde han VELDIG lyst til, så jeg meldte han på. Hva noen har sagt som han ikke vil fortelle om vet jeg ikke, men plutselig ville han IKKE på ballett. Jeg sa at han kunne bestemme det selv, men siden han ikke visste hva ballett var, besluttet vi og se på to ganger før han tok den endelige avgjørelsen.
Dagen opprant og et inferno i ROSA åpenbarte seg på ballettskolen med 50 jenter i tyll og fjær og leggvarmere og paljetter og you name it. Han ble veldig alvorlig og ville bare sitte på fanget. Og der ble han sittende helt stille en lang stund. Ute på gulvet ble de rosa til indianere og sjørøvere, og jeg spurte om han ville danse sammen med meg.
Det ville han. Nå er han med, hver gang. Det er ikke det viktigste for meg i denne verden at han danser ballett. Det som er viktig for meg er at han tar selvstendige valg og ikke lar seg diktere mot sin egen vilje, og da særlig bort fra noe han enten ikke vet hva er, eller har veldig lyst til. Hadde dette vært for et år siden hadde han jo villet ha alt utstyret også.
Som jeg har skrevet om endel ganger før så er jeg overrasket og oppgitt over at den verden barna våre vokser opp i er så kjønnssegregert i. Balletten er åpenbart like morsom for gutter som for jenter, men det er bare én gutt der.
Hva tenker du, frister du jenter til å kjøre rally og gutter til kunstløp?
Hvordan skal vi gi barna våre frie, selvstendige og reelle valg i hobbier og yrkesvalg i en verden der jentene er prinsesser og guttene er spidermen?
Når jeg tenker på disse begrensningene, i en egentlig svært fri verden tilkjempet gjennon lang tid, blir jeg egentlig litt matt. Og jeg lurer på: Hva om det ikke var rosa ballettklær i butikkene, eller om det også fantes andre farger. Ville valget vært mer reelt hos guttene da. Eller for oreldrene for den saks skyld. For det er jo de som legger til rette for valgene.
Hva med deg, hva tenker du?
Her er ungen vår for 1 1/2 år siden da han nettopp hadde fyllt tre år:
Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!