Om å ta selvstendige valg, og hvordan det gikk med gutten som elsket rosa

Klar for ballett

 

Mamma, jeg HATER rosa, sier han nå. Det er nok ikke helt sant, men det sier han altså. Umulig å vite hva for indre samtaler små mennesker har, hvilke ting de grubler på som noen har sagt, og som de ikke vil fortelle om. Så lenge det er farger det er snakk om er det jo greit, men jeg lurer jo på hva annet denne lille elsklingen har snappet opp ubearbeidet.

Ved juletider spurte jeg om han hadde lyst til å begynne på ballett med sin kusine. Det hadde han VELDIG lyst til, så jeg meldte han på. Hva noen har sagt som han ikke vil fortelle om vet jeg ikke, men plutselig ville han IKKE på ballett. Jeg sa at han kunne bestemme det selv, men siden han ikke visste hva ballett var, besluttet vi og se på to ganger før han tok den endelige avgjørelsen.

Dagen opprant og et inferno i ROSA åpenbarte seg på ballettskolen med 50 jenter i tyll og fjær og leggvarmere og paljetter og you name it. Han ble veldig alvorlig og ville bare sitte på fanget. Og der ble han sittende helt stille en lang stund. Ute på gulvet ble de rosa til indianere og sjørøvere, og jeg spurte om han ville danse sammen med meg.

Det ville han. Nå er han med, hver gang. Det er ikke det viktigste for meg i denne verden at han danser ballett. Det som er viktig for meg er at han tar selvstendige valg og ikke lar seg diktere mot sin egen vilje, og da særlig bort fra noe han enten ikke vet hva er, eller har veldig lyst til. Hadde dette vært for et år siden hadde han jo villet ha alt utstyret også.

Som jeg har skrevet om endel ganger før så er jeg overrasket og oppgitt over at den verden barna våre vokser opp i er så kjønnssegregert i. Balletten er åpenbart like morsom for gutter som for jenter, men det er bare én gutt der.

Hva tenker du, frister du jenter til å kjøre rally og gutter til kunstløp?

Hvordan skal vi gi barna våre frie, selvstendige og reelle valg i hobbier og yrkesvalg i en verden der jentene er prinsesser og guttene er spidermen?

Når jeg tenker på disse begrensningene, i en egentlig svært fri verden tilkjempet gjennon lang tid, blir jeg egentlig litt matt. Og jeg lurer på: Hva om det ikke var rosa ballettklær i butikkene, eller om det også fantes andre farger. Ville valget vært mer reelt hos guttene da. Eller for oreldrene for den saks skyld. For det er jo de som legger til rette for valgene.

Hva med deg, hva tenker du?

Her er ungen vår for 1 1/2 år siden da han nettopp hadde fyllt tre år:

GUTTEROSA

 

3 tanker om “Om å ta selvstendige valg, og hvordan det gikk med gutten som elsket rosa

  1. Jeg har gitt dukker til guttene også. Alfred vår babyborn er en del av familien. Vi har til og med en Barbie med Hijab. Kjøpt i Egypt!God helg til deg Linn!

    Liker

  2. Jeg må bare få si at du har verdens skjønneste og tøffeste gutt! Fra dag 1 har jeg elsket å se hvordan han med stolthet har gått rundt med rosa :-)Da Vetle fylte 2 år, kjøpte jeg en babyborn med en flott tilhørene blå vogn til. For jeg skulle i hvertfall ikke stå i veien for at han skulle få utforske "jenteverden", men i min lille tankeløse bolle, glemte jeg å spørre han om han ønsket seg det? (klask i panna). Han tittet litt forundret på meg i det han snur vognen opp ned og snurrer på hjulet…. Han ble ingen "fotballproff" som mor hadde håpet på, men begynte isteden på turning (noe som var utrolig for mestringsfølelsen hans). Helma har nok litt mer fotballgener i seg, til tross for at hun digger den rosa ballettkjolen sin. Jeg kan levende forestille meg at det var litt skummelt for gutten din å se det rosa infernoet som du sa. Det er overveldende!! Når det er sagt har Helma digget å låne Ben 10 klærne etter storebror. Å om hun vil begynne på hockey eller rugby skal jeg gladlig følge henne! Men som hun over her sier, de må finne ut av det selv.Det er synd om noen har ødelagt for gutten ved å si noe ang rosa fargen. han var jo så glad i det! Minnet meg om når jeg kjøpte noen knalltøffe Svampe Bob klær til Vetle i USA, han var så stolt at han nesten lettet på vei til barnehagen. Men Han ville aldri bruke de mer når han kom hjem. Da var det største gutten i barnehagen som hadde sagt noe. At noen få ord, kan ha så stor innvirkning på disse barna våre, det er tragisk. Ha en fin dag Ellen 🙂

    Liker

  3. Jeg mener at dette bør barn finne ut av selv. Selvfølgelig kan man spørre om de har lyst til å prøve andre ting enn det som er *vanlig* for det kjønnet det gjelder…men pushing bare fordi man som voksen har en ideologi…det er jeg veldig skeptisk til. Slik som han i Sverige, som konsekvent ikke omtaler sine barn som han eller hun…bare fodi han selv ikke tror på kjønnsrollemønsteret. Det smaker fanatisme lang vei spør du meg:)

    Liker

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s