Foto Google Images

Lille Kamomilla får ikke gå på familiefesten fordi det ikke passer seg for små piker. MEN. Så snart  frøken tante Sofie blir kidnappet av tre tvilsomme og møkkete karer, som har et digert råvdyr som dørvakt så blåser hun Kamomilla en lang marsj. Hun ofrer henne ikke en ENESTE tanke faktisk, men lar seg så til de grader sjarmere av disse «skummel – mc-gjeng-inspiratorene», at hun må hjemføres i søvne til Kamomilla mot sin egen vilje. (For det må jo være røverne som har inspirert herregjenger til å lage små fort av ødeliggende hus, der de holder dyr som folk flest finner skumle?)

Torbjørn Egner Foto: Google Images

De stakkars Kardemommebybeboerne har ikke sirkus, men det blir det en orden på når politimester Bastian innfører samfunnstjeneste som soningsform. Jeg klarer ikke å slippe tanken på hvorvidt han heller burde ha stablet på bena en barneverntjeneste i den lille byen. Spørsmålet blir bare om det er Jesper som er den rette til å påta seg ledelsen der, det er jo ikke akkurat Jesper Juul vi snakker om.

Og ps: Kardemommeby har surret og gått både på lydbok og manuel høytlesning i flere omganger i denne familien. Og musikantene kommer til byen, og Klatremus. For ikke å snakke om Karius og Baktus. Da min kjære hadde lest den hver dag i et halvt år så mor seg nødt til å bryte inn å be om at barnet fikk sin litterære horisont utvidet, ørlite.

Det har vist seg senere at denne boka er den eneste påvirkning som har stimulert til nattlige mareritt. Det forteller han om ennå. At han drømte at tannbørsten kom og børstet mamma og pappa ut på havet.

Hvordan står det til med Egnerstimulansen i ditt liv?