JEG TAR UTFORDRINGEN!

Takk Siv Helene (med lukket blogg) for at du utfordret meg til å fortelle fem punkter om meg selv!

DETTE ER VANSKELIG FOR MEG
Å ringe folk jeg ikke kjenner.
Å stole på at jeg er god til endel ting, ALLTID.
40iser etter noe særlig mer enn et par glass vin og en cognac.
Halvkedede viser, ullent prat og klaging.
Og en del endre ting egentlig. 

DETTE FÅR MEG TIL Å GRÅTE
Første gangen jeg merket at jeg ble rørt av barndommens- og livets forgjengelighet var jeg omtrent 22 år. Jeg bodde i Oslo, det var 17. mai, og inn på Youngstorget kom en liten gutt med en diger stortromme. Han var veldig konsentrert og slo på de rette stedene. Plutselig beynte jeg og gråte!

Noen ganger vet jeg at jeg kommer til å blir rørt, men det hender helt overraskende også. Før jul skulle Anton være med på skøyteoppvisning. Naturlig kanskje å bli rørt av sitt eget barn, men ikke denne gangen. Jeg ble rørt av de store jentene på kunstløp! Jeg var helt ubehjelpelig, storgråt og slet meg nesten ut på å ikke lage lyd! Hvorfor? Jeg aner ikke!

Min siste tåreperse kom da jeg så Mamma Mia i jula. «Slipping through my fingers» av Abba. Når Maryl Streep synger den om sin «datter». Jeg gråter mer og mer for hver gang.  Det minner meg om hvor stort det er å være med på den reisen barna mine går i sin vei mot selvstendighet. At jeg etterhvert bare kommer til å vite bitte litt om livene deres. Og sånn er det for alle foreldre, til alle tider.
Slipping through my fingers. Her – til deg fra meg:


Får ikke til å forminske denne…

GUILTY PLEASURES
Heksehyl lakris.
Toffeefee sjokolade – nøtt – karamell – way too good!
Maccarenalåta og dansen! – jada, denne er HELT urettferdig utskjelt og UNDERVURDERT!

DETTE ER JEG STOLT AV
Jeg er helt sjukt stolt av ungene mine og syntes synd på alle de andre mammaene da min eldste var baby. Jeg tenkte: – Stakkars, alle ser jo at jeg har den fineste babyen! Tok meg lang tid å innse at det tenkte alle de andre mammaene om sin baby også, heldigvis!

Jeg begynner å bli ganske stolt av bloggen min, forandringen den har gjennomgått, og at jeg har fått flere lesere.

Jeg er stolt av å ha gjennomført 11 år med samme mann. Det har ikke gått av seg selv, men vi er bedre rustet for fortsettelsen nå, enn vi var da vi startet!

Jeg er stolt av alle elevene jeg har hatt tidligere og ønsker de all lykke i fremtiden. Det er kjempegøy å følge med dem på Facebook. Selv om det er flere år siden jeg var læreren deres så føler jeg ennå ansvar for at det går dem godt. Det var jeg som la grunnlaget, med meg lærte de å lese bokstaver og tall. Jeg håper inderlig at de er i stand til å ta de valgene de ønsker.

Jeg er stolt av å ha vært med på å starte en skole med alle utfordringene det har gitt meg. Noen dårlige erfaringer. En mengde gode. Til sammen har disse utfordringene vært med på å forme meg som menneske. Oppsummert er jeg takknemmelig for alt! Her er skolen:

HOLMESTRAND INTERNASJONALE MONTESSORISKOLE

DRØMMER FOR FREMTIDEN

Høner i hagen.
Fosterbarn.

Bli eldgammel, lett på fot og lett til sinns.
Å dø før barna mine

Noen som har lyst til å ta utfordringen! Du velger selv punkter du vil fortelle om. Fem stykker!

Lykke til!

Ellen

7 tanker om “JEG TAR UTFORDRINGEN!

  1. Tilbaketråkk: lykken og vemodet er kanskje to sider av samme medalje | ellens oase

  2. Jeg kjenner meg såå igjen i det Camulen!Så gøy at du er begeistret for Maria Montessori Whitebite! Takk beggerfor at dere deler deres rørthet!!!Takk til dere for bloggkomlimenter Gosti og Camulen!Så hyggelig med kommentarer. Jeg et jo at det er noen inne her og leser, men kommentarer når man har berørt noen, det er LIV! Klem

    Liker

  3. For en fin blogg du har!Jeg har gått og sunget på denne sangen i flere dager nå, og må virkelig ta meg sammen for ikke å gå og grine hele tiden… ;o) Jeg blir også veldig fort rørt av både egne og andres barn. Jeg er lærer selv og har mange ganger tatt i mot nye førsteklassinger. Da må jeg bite meg i kinnene for ikke å begynne stortute foran barn og foreldre. :o)

    Liker

  4. å Ellen! Dette var artig å lese!Og den sangen..den brukte jeg i en film jeg laget til min datters konfirmasjon. Jeg gråt hver eneste gang jeg hørte den under utforming av filmen, og alle gjestene ble rørt da den kom på filmen (hadde ulike sanger). Den passet så utmerket, spesielt siden jeg var alene med henne de første årene. (sangen har Bjørn i Abba laget til sin datter)Oooog så ser jeg at jeg må følge med enda mer her inne, for jeg er stor fan av Montessori!Lærte om det i utdannelsen min, og synes prinsippene er fantastiske.Tenk at du har vært med på å starte egen skole ifht dette, fantastisk!Ha en flott dag Ellen (har også svart deg inne hos meg:) klem!

    Liker

  5. Dette var morsomt å lese Ellen:-)Og jeg syns du med rette skal være stolt av bloggen din, den er spennende, litt annerledes og du er god til å skrive:-)Fortsatt god helg!

    Liker

  6. Så gøy at du tok den 🙂 Kjente meg veldig igjen i det der og ringe folk man ikke kjenner.. Jeg greier ikke ringe tannlegen min en gang.. fastlegen eller og bestille mat 😛 Så fint og høre det er flere hehe 🙂

    Liker

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s