SÅ INGEN KROK ER MØRK! Den fantastiske juletrebelysningen jeg helt tilfeldig kom over for to dager siden lyser på grana nå! Barna og jeg har vært i skauen med bestefar og hentet jueltre. Min far syntes det var for ille at jeg tok et så stygt tre. Jeg synes litt synd på sånne trær.  Men vi kompenserte med kvantitet ved å ta med to mindre trær til å ha i gamle rustne melkespann på trappa, og ungene fikk hvert sitt bitte lille tre.

Jeg har aldri kjøpt juletrepynt. Det vi har er det som lå her i huset da jeg flyttet inn, som farmor og farfar hadde før. Noe har vi fått.  Barna har laget litt. Alt det gamle og det barna har laget  må på treet.

Jeg fant en gammel juletrefot i bryggerhuset. Og Pappaen min sa: – Ja det er en fin og stødig fot. Den kjøpte fatter (min farfar) rett etter krigen. Den er laga av ei gammal KANONHYLSE! 

Selveste KANONHYLSEJULETREFOTEN!

Dagen i dag er selveste nissedagen. Jeg skrev i fjor om lillegutten min som oppdaget at det var hans pappa som var nissen, og hvor uendelig glad og stolt han ble av det! Den handler også litt om det å lyve for barn, eller ikke fortelle sannheten. Noe Maria Montessori snakker mye om. Om du vil se bildene og lese den lille historien så er den her:

Det er MIN pappa som er julenissen!

Nå er han 4 år. Og bedre blir vel ikke jula. Som Prøysen skrev: – En skulle vøri fire år i romjul! Da eldstebarnet var fire sa han til folk: – Jeg skal bli julenisse når jeg blir stor jeg!

Gledelig og fredelig julekveld til deg og dine fra meg!

Ellen