En telefonstol fra 60-tallet. Kjøpt på Kirkens Bymisjon for 300 kr. Trukket om av Cahtrines Møbeltapetsering i Åsgårdstrand. Stoffer fra Designers Guild.

Maleren var skeptisk, men høflig. Han tapetserte, og jeg vil påstå at han ble lykkelig. Min svigerinne møtte ham på byen like etter. Han hadde sagt: – Jeg trodde jo dama var GAL da jeg så den rosa tapeten, men det ble jo så kult!

Denne lampa er fra Louis Poulsen. Den heter Panthella og ble designet av Verner Panton i 1970. Det meste i vårt hus er gammelt eller fra IKEA, men på lampefronten har vi vært litt jålete!

Det har vært viktig for meg å ballansere med andre farger så det ikke skulle bli for søtt. Svigermor måtte kvitte seg med sin sorte spisesute da hun flyttet fra hus til leilighet. Den strammer opp det rosa synes jeg. Så er det ganske mye hvitt her. Som den innbygde seksjonen fra 50-tallet og hvite fliser bak ovnen som du kan se i avdelingen for bonusmateriale. Rispapirpanelene fra IKEA er også hvite.

Julestjerner på Tornerose i Tønsberg. Krukker fra IKEA

Denne turkisblå fargen synes jeg er nødvendig for å kjøle ned det rosa. Det er både grønt, gult og blått i dette rommet. Det blå har vært vanskelig for min kjære. Rosa er toppen, turkisblått vanskelig. Så der måtte jeg jobbe litt. Nå er vi veldig fornøyde begge to, ja alle fire  faktisk. Jeg opplever at fargene vi har valgt gir ro og dynamikk på samme tid!

Lampetter fra mormor og morfars hus fra 50-tallet. Piano etter mormor og morfar også. Andy Walhol – kuene har Thomas printet ut på lerret på jobben sin. Spikret på blindramme.

Det mye hvitt eller shabbyhvitt og blendahvitt å se rundt om. Mange sier at det blir så mørkt om man velger noe annet. Har en god venninne som hadde en hvit entré. Hun malte den nettopp blå, sånn som de blomsterkrukkene over her, de med julestjernene. Det er så deilig å være i den gangen. Da kjenner jeg at jeg lengter etter farger, og at det gjør godt å være omsluttet av gode farger!

Denne pidestallern er arv etter mine tippoldeforeldre. Porselensplanten er faktisk etter mormor som døde i 1981. Et overlevelsesinstinkt av de skjeldne. Hun hadde den så lenge jeg kan huske. Tror kanskje jeg skal tenke på å pusse denne potta. Et loppisfunn i Kobber.

En rosenterapaut jeg gikk til en periode har noen helt fantastiske farger i lokalene sine. Det var egentlig hun som inspirerte meg til å tørre å dekke hele rom med farger og tapeter. Hun sa at hvitt er den mest krevende fargen å være i. Noe som slår meg stadig vekk. Selv om det er veldig greit med hvitt, passer til alt. Og fint utgangspunkt for å dekorere med farger på andre vis.

I skapet til høyre hadde farmor og farfar TVen sin da jeg var liten. På siden var det en liten dør. Når man åpnet den fikk man tilgang til AV/PÅ knappen. Under vinduskarmen er fremdeles de små kontaktene man skiftet kanal med, fra norsk til svensk! På 80-tallet fikk de ny TV på gulvet. Skapet fikk glassdører og dekketøy inni seg!

Oppussingsprosessen og steg for steg utviklingen av vår rosa stue finner du her:

NY MASKIN OG STOLTREKK

BONUSMATERIALE – DE SIDENE VI IKKE SER I ET INTERIØRMAGASIN

Sjøbadeeffekter til tørk. En uryddet verson av en krok i stua.

Når jeg ser rundt meg her jeg sitter og skriver er teppet foran ovnen full av aviser. Inntil ovnen ligger et vedtre og venter på å bli brent. Stuebordet er fullt av uskrevne julekort, utstyr til pakkeinnpakking, en telefon, handlelister og gjørelister. Jeg ser en radiostyrt bil utstyrt med last, altså en boks med fargestifter. Og så videre. Det er derfor det tar litt tid med interiørblogging, endel som må ryddes av veien først!