Ja, jeg blir pokka nødt til det altså. Har noe på hjertet, og en å takke. Først til hun som anbefalte Julemysteriet av Jostein Gaarder på Foreldremanualen. Den anbefalingen fikk meg til å kjøpe boka. Vi skal lese et kapittel hver dag frem til jul. Tusen takk for anbefalingen!

Nå har jeg kjøpt inn dette byggesettet som vist over her på Gode Minner. Ligger flatpakket. Flyttet det ut på spisebordet i går, sammen med mønsterark. Tror jeg må få med meg Thomas på det her. Han liker pusling med detaljer bedre enn jeg gjør. Han elsker å gjøre ting nøyaktig. Vi utfyller hverandre på den måten også! I skuffene har jeg tenkt at vi skal legge lapper. Og jeg har tenkt at barna skal være med på å skrive dem. Finne ut hva vi trenger å gjøre i adventstida. Og det blir kakebakst, sølvpussing (har ikke så mye altså, så det går), kanskje et par ullvangsokker. Og videre i den duren.

Jeg har bestemt, og far sier han er enig, eller har han sagt det egentlig? At vi ikke har plass til flere leker og duppeditter vi bare flytter på. Det vil si: Jeg ønsker ikke å prioritere å holde styr på flere ting. Og barna blir frustrerte av rot. Årene som mamma har lært meg å stole på meg selv og mine erfaringer. Jeg hører stadig folk si at barn som ikke får det og det, blir sånn og sånn. Ja ja. Mine barn blir faktisk glad for utrolig mye som forundrer og gleder meg, og bekrefter for meg om hva som er selve livet. Som å gå hjem fra skolen med en lykt på hodet. Bli bedt i en bowlingbursdag. Få være med storebror på tennis. Kjøre traktor med bestefar. Jeg er helt trygg på at barna ikke blir lykkeligere av ting i seg selv. Det må bety noe, være noe de trenger, eller kan gjøre noe med. Ellers blir det en kortvarig lykke som ender opp som noe som ligger i veien.

Hva tror du?

Hva gjør dere?

God dag og klem til deg på en torsdag!

Ellen