Det har vært en fantastisk sommer på matfronten her i huset. For mens Anton har vært et barn som har elsket å smake på all mat fra han var bitte liten, har Waldemar sverget til brødrelatert mat og bare spist f eks lompe/brød/ris/pasta – og vips var ungen ferdig, uten å ha fått i seg et eneste næringsstoff. Denne sommeren har jeg insistert på at han hver gang vi spiser skal ta en liten smak av alt vi serverer. Og jeg har premiert med potetgull for å ikke snakke om bæsj eller promp ved bordet (etter at det hadde pågått i ETT!!!!! år) Han har blitt svært forundret over hvor godt alt er. Og på disse bildene opplever jeg selve kulminereingen av matsmaking da jeg får ham til å smake blåskjell på restaurant (som Anton ELSKER!). Han spiste bare ett, og jeg insisterte bare på ett. Forskjellen på null og ett når det gjelder mat er jo diger. Og jeg er så glad for at veien til gode matopplevelser for ungen min er åpnet, og dermed til etterhvert å spise hva som helst, hos hvem som helst, hvor som helst i verden. Han er begynt på sin dannelsesreise. Hyl og skrik rundt måltidene er over, Hurra, hurra, hurra!!! Og det hjelper jo å bli fire år da. Han har lært at han kan stole på meg nå, at jeg ikke sier noe for å være vrang, men at det er sant når jeg sier: «Dette er bra for kroppen din!»