Vann, sand, blader, grus, steiner. Vann som blir til en liten bekk. Som renner. Alle barn elsker denne leken. Når jeg ser på den, så kjenner jeg en stor ro. Og jeg er sikker på at denne leken lekte barna i steinalderen også. Det må de jo ha gjort. I denne leken drømmer man seg bort. Ser at vannet siles, og blir renere etter å ha gått gjennom demningen. Ser på et blad som flyter, så stopper det. Tenker at det er en båt. Som må få seile videre. Vi må hjelpe den. Sånn, der ja, der er den på vei videre. På reise. Inn i evigheten.
Laget til Skissedilla #115
ellens oase 
Denne var digg Ellen, liker fargene og malingsskvettene. Flott tekst både på LOen og i innlegget;)
LikerLiker
Herlig LO Ellen.Klem fra Merethe
LikerLiker
Dette var flotte ord, nesten som en dikt! Liker tankene dine og er helt enig! Jeg liker godt fargene du har brukt og alle de flotte teknikkene.Takk for deltagelsenLula
LikerLiker
Herlig LO!! og flott skrevet over her, det er slike ting som vi voksne har lett for å glemme – hvor enkelt ting kan være.Likte utrolig godt måten du har laget denne på, med den store hvite flaten og det grønne (mist/colorwash) rundt. Også den lille rekken med ovaler på toppen!Ha en flott pinsehelgklemMrianne
LikerLiker
Nydelig Ellen! Jeg kan ennå kjenne lukten av denne leken og føle de kalde hendene. (PS. Skal se om ikke sommeren kan bringe nytt bilde til headeren, hi hi – jeg er jo en glad og humoristisk dame)
LikerLiker
For en herlig LO i vakre farger og med flott tekst! Stilig pyntet!Ønsker deg en flott pinsehelg!klem fraMette
LikerLiker
Herlig! En skikkelig Ellen-LO:)
LikerLiker