For ett år siden ar jeg 100% sykmeldt. Fra januar 2010 jobbet jeg med aktiv sykmelding, så 40 % utover våren. 50% fra juni. Til jeg kollapset igjen 10. November. Fra da av 100% sykmeldt. Det gikk så bra, så ble jeg mer og mer sliten og så stoppet jeg nesten å virke med kropp og sjel. Samtidig er jeg FRISK! 4. januar er det slutt på sykmeldingstiden og jeg skal i arbeidsavklaringspengerstatus. Møte på tirsdag. Sorg og stress å ikke få til. MEN så mange ganger takk til velferdssamfunnet som gir meg 66 % av lønna likevel. Vi er jo nesten kvalmende heldige i dette landet. Ikke mange mennesker i denne verden forunt.
ellens oase 
Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!