Fancy barnebursdag? Neeei!

Pias verden spør: Er gammeldagse hjemmebursdager er ut?

Nei, det er ikke ut. Her kjører vi alt i all enkelhet. Det er middag, og boller eller kake. Aldri godteri eller gaveposer. Bortsett fra en gang, da minstebarnet hadde snakket om de gaveposene så lenge, han var 4 år, og jeg tenkte: Greit. Det ble med den ene gangen. En annen gang spurte en gjest etter det. Jeg svarte:

– Nei, jeg gir ikke godterier til barn på en mandag i sjutida etter at de har spist kake og drukket saft.

Processed with VSCO with c1 preset

Han far sjøl gleder seg til å bære inn kake til 14-års dag!

Har vi feiring på en lørdag er det annerledes, da kan det bli lørdagsgodt, om selskapet er på kvelden.

Hvorfor hjemme?

Fordi jeg synes det er tryggest, mest praktisk og at det er koselig å ha barnas venneflokk innom huset minst en gang i året. Sånn er det for oss. Nå. Det kan forandre seg. Andre konsepter passer best for andre. Det er fint med litt forskjellig.

Har dere et bursdagskonsept dere er fornøyde med?

God feiring!

Venn med elever på sosiale medier?

– Jeg vil deg alt godt, men bare i arbeidstida.

Hva er det for noe?

Jeg har blitt advart på det sterkeste mot å bli venn med elever på sosiale medier. Inni meg kjentes det helt feil. Jeg har blitt venn med alle elever som har addet meg.

Velkommen inn

Velkommen inn kjære elev. Sånn har vi det her. Det er greit at du ser det.

Det mobbes på sosiale medier. Det forsøker voksne å ordne opp i. Vi som er foreldre og vi som er lærere. Lærere må gå inn i dette på dagtid, i skoletida, ikke på fritida. For vi vil jo ikke ha barn og unges problemer inn i stua vår!

Ofte nevnes nabokjærringa som er blitt borte. Det er jo ikke sant, vi har bedre enn noen gang mulighet til å være nabokjerringer og nabogubber på soaiale medier.

Det er på sosiale medier vi kan være gode rollemodeller. Der ser andre hvem vi er, og finner ut av om vi er hel ved, eller bare tullinger. Vi er ikke bare på jobben. Vi er allermest på fritida. Tåler ikke dine aktititeter på sosiale medier dagens lys eller ungdommenes hodelykt? Neivel. Det er ditt valg om du vil være med å inspirere og vise deg som en snill og sann, klok og sårbar, engasjert og kunnskapsrik person. Også på fritida.

Når elever følger meg på sosiale medier vet de at jeg kan se alt de skriver og deler. Jeg vet at de kan se alt jeg skriver og deler. Det er en bra sjekk for hva det er lurt å dele eller skrive.

Jeg tenker at vi være venn med barn og ungdom på sosiale medier, og at det ville vært helt hjerteskjærende å si nei til en tidligere eller nåværende elev .

Vi lærere har en jobb som ikke blir optimal om vi tenker at jobb er jobb. Det er ikke bare en jobb å være lærer. Det handler om å ha integritet, og bygge gode og trygge relasjoner. Om denne relasjonen opphører å eksistere etter skoletid, så blir det som å bygge et hus samtidig som man slukker en brann. Det skjer ikke. Da slukker man bare en brann og sitter igjen med ruinene.

Jeg leser og hører at noen lærere mener at om de er venn med elever på sosiale medier så går det ut over deres profesjonelle rolle overfor elevene. Jeg tenker at dersom det lærerne gjør på Facebook skader deres autoritet i klasserommet så er det en fin korreks til læreres atferd som lærer, menneske og samfunnsdeltaker.

Det er hva jeg tenker.

Hva tenker du?

God dag fra Ellen

 

Ordkrig eller sivilisasjon?

Respektfulle samtaler eller polariserte debatter?

Hva fører verden fremover?

Egentlig.

På Liatoppen 2015

En fin liten samtale. På fjelltur.

Jeg har noen dilemmaer i meg. Som at jeg ikke orker å høre eller se debatter. Jeg opplever debatter som ordkriger der den som klarer å si det samme om og om igjen uten å lytte til andre, vinner.

Jeg kan ikke huske at jeg har blitt klokere av debatt. Jeg blir frustert og desillisjonert av samfunnes mangel på sivilisert atferd.

Som jeg vet finnes.

Jeg vet at de som stiller til debatt ofte er siviliserte, kloke og kunnskapsrike. At de har mye å dele. Som jeg er interessert i.

Jeg ønsker meg respektfulle diskusjoner og vennlige samtaler. Der noen sier:

– Jasså sier du det. Det har jeg ikke tenkt på. Det skal jeg jammen tenkte på.

Nå.

Hva med deg, hvordan har du det med debatter?

God dag fra Ellen

Derfor elsker jeg Sverige

Svenskene er fremdeles kulere enn nordmennene. De brukte ordet kul lenge før oss. De er mer stilfulle, har bedre orden og systemer, de er mer kommunikative enn oss, mer serviceinnstilte, mer trendy, mer sofistikerte. De har Abba, IKEA, VOLVO, Polaren och Pyret, Hennes & Mauritz, Alfred Nobel, Stieg Larsson, Pippi og Änglagård. Og: Det er litt typisk norsk å  dyrke lillebrorkomplekset.

Vi kan velge å beundre storebroren Sverige og akseptere at på mange felt er svenskene bedre enn oss. Vi kan både lære og nyte godt av svenskenes kreativitet.

Flaks for oss så fant vi olje. Og ingeniører fra inn- og utland har sørget for at vi maktet å ta den opp. Men. Helt ærlig har ikke vi som nasjon den kreative ånden som svenskene har.

Derfor digger jeg svenskene.

Det var i Sverige fikk jeg mine aller fineste sko noensinne. Som barn.

Sandaler i gammelrosa, semsket skinn. Med korksåle. De var bitte-litte-grann platå. Med sølvfargede store, runde spenner. De var så fine og perfekte som det går an. Jeg brukte dem lenge etter at de var for små.

På Stockholmsreisen ble gaven til barna svenske tresko. Han eldste fikk i størrelse 40. De kan noen arve når de blir for små for ham.

Meg for eksempel.

Vi har ikke så kule tresko i Norge.

Derfor elsker jeg Sverige!

God dag til deg som leser fra Ellen